ANMELDELSE FOR ALVORLIG LEGEMSSKADE PÅFØRT AV TJENESTEHUND
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
En polititjenestehund angrep og bet under opphold på en kennel en av medarbeiderne (B) i kennelen. Hendelsen fant sted da hunden skulle hentes ut av luftegården. B, som ble alvorlig skadet, anmeldte forholdet til politiet, som iverksatte etterforsking. Politiet ba etter hvert Spesialenheten om å overta etterforskingen. Dette fordi det ved opplysning av saken også ble ansett nødvendig å avklare enkelte spørsmål knyttet til bruken av hunden som tjenestehund.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og 6 vitner.
Det er innhentet kopi av politiets vurderinger av hunden som tjenestehund og hundeførers håndtering av hunden.
Rettslig grunnlag:
Hundeloven § 28 andre ledd bokstav a)
Spesialenhetens vurdering:
Saken ble vurdert i forhold til hundeloven § 28 annet ledd bokstav a). Etter bestemmelsen kan en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at en hund rettsstridig angriper eller skader person straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.
Det følger av forarbeidene til hundeloven, Ot.prp. nr. 48 (2002-2003), at definisjonen av hvem som er hundeholder omfatter både den som eier hunden, den som i juridisk forstand besitter den uten å være eier, og den som har tatt omsorg for eller hånd om hunden for kortere eller lengre tid. Definisjonen medfører at flere kan bli regnet som hundeholder til samme hund, enten samtidig eller til samme tidspunkt.
Spesialenheten anså ut fra de konkret omstendigheter polititjenestepersonen (A) som var eier av hunden som hundeholder. Oslo politidistrikt eller ansatte i Oslo politidistrikt kunne etter Spesialenhetens vurdering ikke holdes strafferettslig ansvarlig for hendelsen.
Spørsmålet i saken var om A, som hundeholder, uaktsomt hadde unnlatt å forebygge angrep fra hunden.
Kennelen var i sammenheng med et opphold på samme kennel en måned tidligere blant annet informert om at hunden var krevende og at den under et opphold på en annen kennel hadde bitt en medarbeider. Ved det forutgående oppholdet hadde A gitt tydelig instrukser om at hunden måtte ha munnkurv dersom noen skule oppholde seg sammen med den i luftegården.
Da A leverte hunden på kennelen på ny medbragte han ikke munnkurv. I følge A hadde han glemt munnkurven og tilbød seg å hente den. B sa da i følge A at det ikke var nødvendig og at de ved behov kunne benytte andre munnkurver.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde handlet i strid med krav til forsvarlig opptreden ved levering av hunden på kennelen.
Unnlatelsen av å bruke munnkurv i luftegården framstod til dels å være basert på hvilke vurderinger de ansatte på kennelen selv hadde av hunden etter det forutgående oppholdet.
Saken reiste i så måte også et spørsmål om under hvilken grad av risiko medarbeiderne ved kennelen skal utføre sitt oppdrag. Slik Spesialenheten så det, ble en sikkerhetsforanstaltning som var anbefalt i kontakten med Oslo politidistrikt og A ikke benyttet.
A og B hadde til dels ulike forklaringer om hva som var avtalt om bruk av munnkurv da hunden ved det siste oppholdet ble levert ved kennelen. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.