PÅSTAND OM STRAFFBAR HÅNDTERING AV TAUSHETSBELAGT ADVOKATKORRESPONDANSE
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenestepersonene B, C og D for grov uforstand i tjenesten/grovt uaktsom tjenestefeil ved sin håndtering av korrespondanse mellom B og hans tidligere engasjerte advokater. A hevdet at B og C hadde krenket hans rettigheter ved å innhente ulovlige dokumenter for deretter å gjennomgå disse. Han påpekte at materialet straks skulle ha vært oversendt tingretten for gjennomgang. A anførte også at D hadde fortsatt krenkelsen ved at hun ikke slettet dokumentene straks hun fikk kunnskap om dem, men i stedet varslet at dokumentene skulle legges frem i retten i forbindelse med en ankebehandling av en sak mot A.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Den aktuelle advokatkorrespondansen ble beslaglagt av daværende X politidistrikt i januar 2014, i forbindelse med en sak der A var siktet for drapsforsøk. Dette var en del av et større databeslag. B gjennomgikk det beslaglagte materialet våren 2014, men skal da ikke ha tenkt over at det dreide seg om taushetsbelagt dokumentasjon. Nevnte sak ble henlagt mot A, men materialet ble siden benyttet i forbindelse med en annen sak mot A som opprinnelig gjaldt unndragelse av skatt og merverdiavgift, samt grovt bedrageri mot NAV. Saken ble senere utvidet til også å omfatte menneskehandel og ble oversendt Y politidistrikt for sammenslåing med annen sak knyttet til As datter E. I forbindelse med at saken skulle opp til behandling i lagmannsretten i 2016, fikk D, som arbeidet ved Y politidistrikt, vite at X politidistrikt hadde beslaglagt materiale som kunne være aktuelt å benytte i retten. Det aktuelle temaet for D var Es rolle i As forretningsdrift. B ble da gitt i oppdrag å gjennomgå materialet på nytt for å få belyst temaet. Heller ikke ved denne gjennomgangen fanget B opp at materialet omfattet taushetsbelagt informasjon. Han printet ut flere e-poster mellom A, E og As tidligere engasjerte advokater, og oversendte disse til D og statsadvokat F. D videresendte e-postene til Es forsvarere samme dag, for å be om samtykke til å fremlegge materialet i lagmannsretten. Dette kom As forsvarere til kunnskap og det ble begjært bevisavskjæring. Statsadvokat F besluttet umiddelbart at materialet var underlagt taushetsplikt og at dette skulle slettes. Dette ble gjort og materialet ble ikke benyttet i retten. A hevdet at politiet/påtalemyndigheten ikke skulle hatt gjennomgått materialet, men at dette skulle ha vært oversendt retten for vurdering straks det ble oppdaget at det var advokatkorrespondanse.
Spesialenheten fant at B ved sin håndtering av materialet hadde begått en tjenestefeil, men at denne under tvil ikke var forsettlig eller grovt uaktsom. Ved vurderingen ble vist til at man ikke kunne se bort fra hans forklaring, samt at det ikke fantes dokumentasjon på at informasjonen tidligere hadde blitt brukt i saken. Det ble også vist til at han oversendte dokumentasjonen til de nye ansvarlige påtalejuristene på saken til vurdering. Saken ble henlagt for B som intet straffbart forhold anses bevist.
På bakgrunn av Bs forklaring om at han ikke hadde orientert C om advokatkorrespondansen i beslaget, fant Spesialenheten det ikke nødvendig å avhøre C. Saken ble henlagt for Cs vedkommende som intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenheten fant grunnlag for å kritisere D for at hun manglende gjennomgang av korrespondansen hun fikk tilsendt.Det ble vist til at selv om hun hadde «arvet» materialet fra et annet politidistrikt og at hun således kunne grunn til å tro at beslaget tidligere hadde vært vurdert av tidligere ansvarlige påtalejurist, hadde hun selv et ansvar for å gjennomgå og vurdere materialet. Spesialenheten påpekte at Ds manglende vurdering av materialet gjorde at hun i realiteten heller ikke forsikret seg om at dette ikke var taushetsbelagt informasjon om A som nødvendigvis ikke burde tilflyte E/Es forsvarere. Det ble lagt til grunn at D hadde begått en uaktsom tjenestefeil, men ikke opptrådt grovt uaktsom. Saken ble henlagt for D som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ avgjørelse:
Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for å sikre at politi- og påtaleansatte har tilstrekkelig kunnskap om håndtering av taushetsbelagt materiale i forbindelse med beslag.