ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Politiadvokat B besluttet, etter anmodning fra en avis, å utlevere et vedtatt forelegg utstedt til en politiker. Avisen skrev deretter en sak med opplysninger fra forelegget, herunder om personens bruk av narkotika sammen med andre på en tur til utlandet. Navnet på de fire andre personene var ikke anonymisert/sladdet fra forelegget. B, som var en av disse fire, anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten.
Spesialenhetens etterforsking:
Spesialenheten fikk oversendt korrespondanse knyttet til utlevering av forelegget. Politiadvokat B ble avhørt med status som mistenkt.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121 om brudd på taushetsplikt.
Spesialenhetens vurdering:
Et vedtatt forelegg er som et klart utgangspunkt underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven §23. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger på nærmere vilkår, jf. politiregisterloven §34 og politiregisterforskriften §9-8.
Spesialenheten la til grunn at journalisten(e) i den aktuelle avisen allerede kjente navnene til de som hadde vært med på turen. Opplysningene om deres identitet var ikke gitt til journalisten av politiet.
Selv om journalisten (og eventuelt andre journalister i avisen) kjente til opplysningen om A, mente Spesialenheten at for den strafferettslige vurderingen, var opplysningene om A ikke «alminnelig kjent», jf. politiregisterloven eller «velkjent i forbindelse med saken», jf. politiregisterforskriften § 9-8. Slik regelverket er utformet har politiet etter Spesialenhetens vurdering ved utlevering av dokumenter i en verserende straffesak selv et ansvar for at materialet presenteres uten identifiserende kjennetegn. Spesialenheten var av den oppfatning at As navn skulle vært sladdet av politiet før forlegget ble oversendt journalisten.
Spesialenheten fant imidlertid ikke at politiadvokat B kunne straffes for brudd på taushetsplikten da det ikke var bevist at hun hadde opptrådt grovt uaktsomt.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.