ANMELDELSE FOR PÅGRIPELSE I STRID MED GRUNNLOVEN §66
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte at han som stortingsrepresentant hadde blitt pågrepet av politiet. Det ble i anmeldelsen vist til det vern som stortingsrepresentanter har i Grunnloven § 66.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er gjennomgått kopier av e-post korrespondanse mellom As advokat og politiet. Politiadvokat B er avhørt med status som mistenkt. Tjenestepersonene C og D er avhørt som vitner. Det er videre innhentet aktuelle straffesaksdokumenter.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) §223 om ulovlig frihetsberøvelse.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten mente at A var vernet av Grunnloven § 66 og at pågripelsen objektivt sett ulovlig.
Politiadvokat B hadde vurdert forholdet til Grunnloven § 66. Med bakgrunn i sakens opplysning la Spesialenheten til grunn at Bs ordre om pågripelse ikke skulle komme til anvendelse dersom A opplyste/var på veg til Stortinget. Imidlertid kom ikke denne begrensningen i pågripelsesbeslutningen frem til de tjenestepersonene som faktisk gjennomførte pågripelsen.
Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat B hadde overtrådt straffeloven § 223.
Spesialenheten bemerket at hendelsen med stor sannsynlighet ville ha blitt unngått dersom politiadvokat B hadde nedtegnet på pågripelsesbeslutningen at beslutningen ikke gjaldt dersom A var på veg til Stortinget. Spesialenheten fant imidlertid ikke at manglende nedtegning kunne medføre straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt for politiadvokat B som intet straffbart forhold anses bevist.