PÅSTAND OM BRUDD PÅ BESTEMMELSER OM BILFORFØLGING
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenestepersoner for brudd på bestemmelser om bilforfølging. A anførte at forfølgingen og tvangsmessig stans av As bil med spikermatte ikke var nødvendig og satte A i en livstruende situasjon. A viste til at politiet kjente hans identitet og kunne ha oppsøkt ham hjemme på et senere tidspunkt.
Rettslig grunnlag:
Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd
Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
A kjørte en personbil nattestid da politiet stanset ham. A blåste i alkometer, som ga utslag på alkoholpåvirkning, men under straffbarhetsgrensen på 0,2 promille. Patruljen gjennomførte tegn- og symptomtest av A, og vurderte at A fremsto som påvirket av andre stoffer enn alkohol. Patruljen ga A beskjed om at han måtte bli med til politistasjonen. A fikk panikk, satte seg i bilen, låste døren og kjørte av sted i stor fart.
Det ble lagt til grunn at A holdt en hastighet på mellom 160 og 180 km/t. I vurderingen av om bilforfølgelsen var forsvarlig, la Spesialenheten vekt på at B fortløpende avveide nødvendighet opp mot forsvarlighet og trafikksikkerhet, slik at forfølgelsen ble avbrutt da A kjørte inn mot sentrum. Det ble lagt til grunn at politiet holdt forsvarlig avstand til As bil under forfølgelsen.
As kjøreadferd var til fare både for ham selv og andre trafikanter, og han fortsatte å kjøre i høy hastighet også etter at politiet hadde avsluttet forfølgelsen. Sammenholdt med mistanken om at A var ruspåvirket, mente Spesialenheten at det var nødvendig for politiet å stanse A så fort som mulig. På et sted som var egnet for bruk av stop-stick, ble slik spikermatte anvendt.
Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.