ANMELDELSE FOR PERSONFORFØLGELSE OG UTLEVERING AV OPPLYSNINGER TIL BARNEVERNET
A anmeldte tjenestemenn ved Hordaland politidistrikt for å ha kommet med uriktige opplysninger til barneverntjenesten i den hensikt å frata ham omsorgen for sitt barn. Han anmeldte også politiet for personforfølgelse ved at politiet hadde kommet uniformert til hans bopel. A anførte videre at politiet på bakgrunn av en voldsanmeldelse fra hans tidligere samboer og barnets mor hadde gitt barnevernet flere uriktige opplysninger. Spesialenheten opptok et utdypende avhør av A. Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter der A var anmeldt for vold mot sin tidligere samboer X. Det fremkom avXs forklaring til politiet at hun ønsket hjelp fra barnevernet. Hun hadde en periode hatt opphold ved et Krisesenter. Etterforsker på saken opplyste at politiet ikke hadde gitt opplysninger om A til barneverntjenesten i forbindelse med anmeldelsen fra X. Spesialenheten innhentet også politiets oppdragslogg knyttet til A og hans tidligere samboer.
Det fremkom av oppdragsloggene at barnevernet umiddelbart etter voldsanmeldelsen hadde anmodet om politiets bistand i forbindelse med undersøkelser for å bringe klarhet i barnets omsorgssituasjon. Videre fremkom det at Krisesenteret og A`s tidligere samboer hadde anmodet om, og fått politiets bistand, til å hente ut eiendeler. Det følger av politiinstruksen § 12-4 at politiet er pålagt varslingsplikt når politiet får kunnskap om at barn lever under forhold som kan innebære risiko for helse og utvikling og at politiet er pålagt en omfattende meldeplikt om iverksatt etterforskning. Av politiloven § 2 fremkommer at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt idet det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.
A har påklaget henleggelsen.