SPESIALENHETENS AVGJØRELSE I SAK OM VEST POLITIDISTRIKTS BEHANDLING AV STRAFFESAKER VED SEKSJON FOR ORGANISERT KRIMINALITET
Spesialenheten har henlagt sak som ble opprettet etter at en tjenesteperson (A) varslet om manglende eller unnlatt etterforsking av saker ved en gruppe som ligger under seksjon for organisert kriminalitet i Vest politidistrikt. Gruppen har ansvar for etterforsking av menneskehandelsaker/ og hallik- og sexkjøpssaker. A mente at ledelsen hindret tjenestepersoner fra å gripe inn og etterforske grov kriminalitet. Han redegjorde i varselet for flere saksforhold han mente illustrerte dette.
Spesialenheten avhørte tre vitner, blant annet A. Det ble fra politidistriktet innhentet en rekke dokumenter, blant annet dokumenter i de saksforhold A redegjorde for i varselet.
Spesialenheten viste blant annet til at straffeforfølgningsplikten begrenses av opportunitetsprinsippet/ som innebærer at påtalemyndigheten har en viss skjønnsmessig adgang til å unnlate å igangsette straffeforfølgning selv om de rettslige og faktiske betingelser for forfølgning er tilstede. Det ble også vist til kravet i straffeprosessloven til objektivitet i etterforskingen og at det er påtalemyndigheten som har ansvaret for etterforskingen.
Spesialenheten anså det ikke bevist at det ble begått tjenestefeil i forbindelse med de vurderinger og avgjørelser som ble tatt i saksforholdene A nevnte i varselet, og at verken tjenestepersoner eller Vest politidistrikt som foretak hadde opptrådt straffbart. Avgjørelsene som ble tatt i sakene var blant annet begrunnet i prioriteringer/ behov for å styrke mistankegrunnlag og behov for koordinering med annet tjenestested. De aller fleste sakene ble også etterforsket/ dog ikke i det tempoet og på den måten A ønsket.
Spesialenheten fant også grunn til å bemerke at det av Riksadvokatens avgjørelse 17. oktober 2017 i sak 10965887, som gjaldt klage over Spesialenhetens vedtak i det såkalte narkotikavarselet fra Vest politidistrikt, må utledes at det i saker som gjelder politiets prioriteringer og ressursbruk må foreligge betydelige kritikkverdige forhold ved sakens etterforskings- og påtalemessige behandling før det kan bli tale om straffansvar.
Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.