ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL MM.
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
Ekteparet A og B anmeldte politiinspektør C som ansvarlig for metodevalg ved pågripelser, og politiadvokat D for å ha besluttet pågripelse, ransaking, besøksforbud, meldeplikt mv. av dem, til tross for at de hadde kunnskap om familien og saksgangen. Videre ble politiledelsen anmeldt for ikke å reagere mot tjenestemennenes systematiske bruk av tortur som metode for informasjonsinnhenting og provokasjon, og for å provosere dem til kriminelle handlinger. A og B kritiserte politiet for manglende identifisering av tjenestemennene ved pågripelse og innsettelse i arrest, og for manglende forklaring på hvorfor A ble fremstilt for lege mot sin vilje mm.
I tillegg innga F en anmeldelse mot politiet som støttet opp under anførslene fra A og B og reiste enkelte øvrige spørsmål, herunder ble det påstått at A ikke hadde fått mat i politiarresten.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiinspektør Cs navn fremgikk ikke av noen dokumenter tilknyttet de anmeldte forhold. Det ble anført i anmeldelsene at han som operativ leder ved X politistasjon var ansvarlig for de vurderingene som lå til grunn for pågripelsene. Spesialenheten fant uavhengig av hvilken rolle C eventuelt måtte ha hatt i anledning pågripelsene, ikke at det var grunnlag for å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at det ikke forelå opplysninger i sakene som underbygget at det var opptrådt på en så brutal måte som beskrevet i anmeldelsene.
Hva gjaldt beslutningene om pågripelse og ransaking, fant Spesialenheten ikke grunnlag for at de var ulovlige og således straffbare. Ved vurderingen ble blant annet sett hen til at A har hatt bistand av forsvarer, samt at flere av beslutningene var brakt inn for retten for prøving.
Anførslene mot ledelsen var ikke nærmere konkretisert i anmeldelsen annet enn ved at ledelsen hadde unnlatt å reagere på den fremgangsmåte som politiet hadde brukt mot A og B. Det ble ikke hevdet at enkeltpersoner i ledelsen selv hadde truffet beslutninger i saken. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å undersøke om det forelå straffbart forhold i anledning nevnte anførsler.
Med hensyn til de påståtte kritikkverdige forhold ble det vist til at polititjenestepersoner i henhold til politiloven, så langt foreholdene på stedet tillater det, plikter å oppgi navn og tjenestenummer når dette forlanges. Videre ble vist til at det følger av forskrift om bruk av politiarrest at politiet skal vurdere behovet for helsehjelp før innsettelse i arrest og sørge for fremstilling for lege. Spesialenheten mente blant annet med henvisning til opplysninger i arrestloggen at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.