ETTERFORSKING FOR ULOVLIG RANSAKING
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
Politidistriktet anmeldte A for å ha ransaket boligen til X uten hjemmelsgrunnlag.
Spesialenhetens vurdering:
A hadde fått avslag fra jourhavende jurist om ransakingsbeslutning. A reiste likevel til Xs bolig for å se om han kunne treffe X og ta en prat.
Det var Spesialenhetens vurdering at As henvendelse til jourhavende jurist C om ransakingsbeslutning tidligere på dagen, hans svar/kommunikasjon med C da C opplyste at han ikke ville beslutte ransaking, sammenholdt med at A allerede var på vei til Xs adresse, etterlot et klart inntrykk av at A hadde tenkt å ransake hos X uavhengig av Cs beslutning, eller i det minste at han reiste til X for om mulig se om det dukket opp noe som kunne gi hjemmel for ransaking. Det var likevel ikke bevismessige holdepunkter for at A, ved å reise til Xs adresse for å se om han påtraff X, kunne innebære straffbart brudd på en tjenesteplikt.
Spørsmålet var om A selv hadde kompetanse til å beslutte ransaking etter straffeprosessloven § 198 nr. 3.
A forklarte at han gjennom vinduet observerte brukerutstyr for narkotika på stuebordet og en mengde post på gulvet. Spesialenheten la dette til grunn. Forklaringen ble støttet av fotografier tatt i boligen. Sett i sammenheng med As kjennskap til X og den bakenforliggende saken om tyveri av post, kunne det vanskelig sies at As vurdering av mistankegrunnlaget kunne lede til straffansvar. Dette innebar at Spesialenheten ikke klart kunne konstatere at A ikke hadde kompetanse til å ransake Xs bolig.
Fordi etterforskingen ikke med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171, om tjenestefeil
Administrativ avgjørelse:
Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet.