ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte polititjenesteperson B for to tilfeller av brudd på taushetsplikten. Etter at A ble stanset og fratatt førerkortet dro A en spøk og uttalte at når X hadde mistet førerkortet så mange ganger var det på tide at også A gjorde dette. B skal da ha sagt at det var ham som hadde stanset X ved siste anledning. A forklarte at ”alle” kjente til X og hans førerkortsaker.
A mente at B senere hadde uttalt at B hadde inndratt førerkortet til en person som bor ved Y, og at beskrivelsen kun passet på A. Han mente derfor at B hadde identifisert ham. A hadde til Spesialenheten opplyst at han aldri hadde lagt skjul på at han hadde mistet førerkortet, og at mange i hans omgangskrets og slekt visste om dette.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A.
Spesialenheten viste til at brudd på taushetsplikten er straffbart i medhold av straffeloven § 121 første ledd, sammenholdt med straffeprosessloven § 61a. Taushetsplikten i § 61a er likevel ikke til hinder for at opplysninger gis når ingen berettiget interesser tilsier hemmelighold, for eksempel når de er alminnelig kjent, jf. straffeprosessloven § 61 b nr. 3.
Det fremgikk at A og flere i nærområdet var kjent med opplysningene om både As og Xs tap av førerretten. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.