BITT AV POLITIHUND UNDER PÅGRIPELSE
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
En tjenestehund bet A i skrittet/lysken under pågripelse av A. A anmeldte hundeføreren og tjenestepersonen som bistod ved pågripelsen av ham. A opplyste at hunden hadde gått til angrep på ham selv om han etterkom politiets pålegg om å stå stille og vise hendene. A oppga også at flere tjenestepersoner dyttet ham i bakken bakfra og satte knær i nakken hans da han ble påsatt håndjern. Ifølge A fikk han ikke legebehandling før det hadde gått flere timer.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Straffeloven (2005) § 273, om kroppsskade
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant ikke å kunne legge til grunn As forklaring om at han ikke var blant de personene som løp fra stedet, og at hunden gitt til angrep på ham til tross for at han fulgte politiets ordre. Spesialenheten la til grunn at A gjemte seg i/bak en busk, og ble funnet etter søk med polititjenestehunden. Spesialenheten la også til grunn at hundefører B på engelsk uttrykte at det var politi, at det ble gitt flere pålegg om å slippe det han hadde i hendene og å vise henne hendene, og at A ble varslet om at hunden ville bite om han ikke etterkom påleggene fra politiet.
Om beslutningen om å benytte hunden, forklarte B at hun oppfattet situasjonen som risikofylt siden hun sto i den mørke hagen alene. Det var ikke klart om det også var andre personer som skjulte seg der. A fiklet med noe hun ikke så hva var, og som senere viste seg å kunne være en kniv. A etterkom ikke pålegg om å vise hendene. A lyttet til sambandet, og forsto at kollegaene ikke hadde lokalisert henne. Hun vurderte andre maktmidler slik som pepperspray og batong, men mente disse ikke var hensiktsmessige handlingsalternativer.
Spesialenheten fant ikke at bruken av hunden var unødvendig eller uforholdsmessig, eller at den åpenbart gikk utover det som var forsvarlig.
Spesialenheten fant det ikke bevist at hundefører B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. At tjenestehunden bet A i skrittet, endret ikke på dette. Hunden er godkjent tjenestehund og er opplært til å bite i store muskelgrupper slik som armer og lår/ben.
Spesialenheten mente det kunne legges til grunn at C tok kontroll over A ved å ta tak i hans arm og å sette på ham håndjern mens og etter at hunden holdt/bet A i den andre armen. Det var ikke holdepunkter for at det var flere tjenestepersoner enn B og C til stede.
Det var videre ikke opplysninger i saken som tilsa at politiets etterfølgende håndtering av A kunne medføre straffansvar. Ambulanse ble tilkalt og A ble undersøkt av ambulansepersonell på stedet før han ble transportert til lege/sykehus for behandling.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.