ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politidistriktet for mangelfull etterforsking av straffesak hvor A hadde anmeldt seksuelle overgrep i perioden 2003-2006. A mente etterforskingen, da den endelig ble iverksatt, hadde vært kortvarig og mangelfull.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt
Spesialenhetens vurdering:
A ble avhørt av politiet 13. februar 2013. Avhøret ble nedtegnet i dokument opprettet 25. juni 2013, altså mer enn fire måneder etter at avhøret ble gjennomført. Samme dag ble saken oversendt fra Telemark politidistrikt til Hedmark politidistrikt. Hedmark politidistrikt iverksatte etterforsking i februar 2014. Saken ble henlagt etter bevisets stilling i april 2014. Henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten.
Av straffeprosessloven § 225 første ledd og påtaleinstruksen § 7-5 fremgår at etterforskingen foretas av politiet, samt at påtalemyndigheten har ansvaret for at etterforskingen skjer i samsvar med lov og instruks. Dersom det er grunn til å tro at etterforskingen vil høre under et annet politidistrikt, skal anmeldelsen snarest forelegges tjenestemann med påtalemyndighet, jf. påtaleinstruksen § 7-1. Videre skal etterforskingen gjennomføres så raskt som mulig, jf. straffeprosessloven § 226 fjerde ledd. Voldtekter er del av sakstypen alvorlig seksualforbrytelse som er gitt prioritet av Riksadvokaten i de årlige rundskriv om mål og prioriteringer av straffesaksbehandlingen, Rundskriv nr. 1/2013. I følge Riksadvokatens brev av 16. oktober 2009 bør avhør forelegges den som er avhørt ”så snart som mulig, og senest innen to uker med mindre dette av særlige grunner ikke lar seg gjøre”.
Riksadvokaten har uttalt at manglende behandling av en straffesak over tid vil kunne rammes av straffeloven § 324 eller § 325, men at det i utgangspunktet må utvises varsomhet med å straffebelegge lang saksbehandlingstid i politiet og påtalemyndigheten. Forsinkelser kan være forårsaket av stort arbeidspress, bemanningsproblemer osv.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. I vurderingen ble det vektlagt politiets opplysning om at sen iverksetting av etterforsking hadde sin bakgrunn i begrensede ressurser. Overordnet påtalemyndighet hadde ved klagebehandlingen vurdert, og ikke funnet grunnlag for, å kreve ytterligere etterforsking, og henleggelsen var opprettholdt. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets arbeid eller å overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse.
Saken reiste også spørsmålet om hvorfor det tok ca. fire måneder å skrive ut avhøret av A og å oversende saken til rette politidistrikt. Spesialenheten fant ikke å iverksette etterforsking for å avklare dette nærmere, da et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 og/eller straffeloven § 324 i dag vil være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.