ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL AV POLITI VED RANSAKING M.V.
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig ransaking og innbringelse da han ble tatt med til politiets arrest og låst inn etter at han ble ransaket.
Spesialenhetens etterforsking:
Spesialenheten har i tillegg til å oppta forklaring fra A, innhentet politiets oppdragslogg og arrestlogg for hendelsen, og foretatt avhør av de to polititjenestepersonene som utførte ransaking og innbringelse.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven 2005 § 172.
Spesialenhetens vurdering:
Politiet kan ransake etter straffeprosessloven § 195. En politimann kan forta ransakingen når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3. Etter straffeprosessloven § 199 skal det settes opp en rapport om ransakingen.
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når det blant annet er grunn til å frykte fare for bevisforspillelse, jf. straffeprosessloven § 171 nr. 2.
Spesialenheten oppfattet hendelsen slik at A ble ransaket og frihetsberøvet i påvente av avklaring av om det også skulle ransakes på hans bopel. Han ble innbrakt ca. kl. 13:20 og løslatt ca. kl. 14:20, etter at det ble klart at jourhavende ikke ville beslutte ransaking på bopel.
Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjentene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. De hadde forklart at de vurderte at vilkårene for ransaking var til stede, og Spesialenheten mente deres vurdering knyttet til mistankegrunnlaget åpenbart ikke var så mangelfull at det kunne lede til straffansvar. At A ble frihetsberøvet til det var klart om det skulle foretas ytterligere ransaking, ga heller ikke grunnlag for straffansvar.
Det ble ikke opprettet egen straffesak og det ble ikke skrevet en ransakingsrapport som et saksdokument i BL, som er den fremgangsmåte som normalt best sikrer kontroll av politiets tvangsmiddelbruk. Unnlatelse av å skrive rapport gjør det vanskelig å holde kontroll med om materielle og personelle vilkår for en ransaking har vært oppfylt, og kan åpne for en vilkårlig praksis. Hendelsen ble loggført i politiets oppdragslogg, men denne føringen var ikke fullstendig. Hendelsen var imidlertid nærmere utdypet i arbeidslogg.
Vedtak:
Saken henlegges fordi intet straffbart forhold anses bevist.