ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTANVENDELSE
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenesteperson B for å ha skallet til ham slik at han falt i asfalten. A ble kvalm/ uvel og fikk et kutt under høyre øyet som følge av nedskallingen.
As advokat anførte at B hadde gått langt utover det som var nødvendig og forsvarlig ved sin maktbruk. Det å skalle et menneske i ansiktet har stort skadepotensiale og er en handling som i det sivile liv vil gi voldsutøver en lengre ubetinget fengselsstraff.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 272, om grov kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Hendelsen skjedde på Bs fritid. Spesialenheten la til grunn at B ikke hadde plikt til å gripe inn på sin fritid, men at han hadde anledning til dette. Hans opptreden måtte vurderes som om han var i tjeneste. Dette innebar at den konkrete maktanvendelsen måtte vurderes i forhold til politiets lovlige adgang til å bruke makt.
Fordi A hadde kjørt/rygget utenfor vegen og fremsto påvirket, mente Spesialenheten at det var grunnlag for å pågripe ham. Spesialenheten mente videre, med bakgrunn i vitneforklaringene, å kunne legge til grunn at A forsto at B var politi. A pliktet derfor å etterkomme Bs pålegg om å bli på stedet i påvente av at politipatruljen skulle ankomme.
Lovligheten av Bs handling ble vurdert med utgangspunkt i straffeloven § 18 om nødverge da spørsmålet om straffrihet for polititjenestemenns handlinger ved avverging av ulovlig angrep bedømmes etter nødvergebestemmelsen.
Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom Bs pålegg om å bli værende, og at B tok tak i As armer for å hindre at han forlot stedet. A klarte til dels å vri seg løs fra grepet, og uttalte at han hadde en blodig sprøyte i lommen. Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 25, og Spesialenheten la til grunn for den videre vurderingen Bs forklaring om at han oppfattet at A hadde en sprøyte i lommen som han var på veg til å hente frem med den ledige hånden.
Straffeloven § 18 åpne for en viss adgang nødverge mot fremtidige angrep, men forsvarshandlingen skal ikke gå ut over det som var nødvendig for å avverge angrepet, og selv om den er nødvendig, må den ikke åpenbart gå ut over det som er forsvarlig.
At B gjorde et utfall/rykk for å få A ut av balanse, ble ansett å være forsvarlig. Spørsmålet var om det å i tillegg benytte hodet/skalle A var nødvendig og forsvarlig.
Det er åpenbart at det å forsettlig skalle en annen i ansiktet innebærer stor risiko for skade. Særlig sett hen til at skallingen skjedde i preventiv henseende, var Spesialenheten tvilende til at vilkårene for nødverge var oppfylt.
Når Spesialenheten likevel kom til at saken måtte henlegges, var det fordi det ikke var bevist utover rimelig tvil at B forsettlig skallet A. B forklarte at skallingen skjedde mer som en reflekshandling i forbindelse med rykket, og vitnene kunne ikke i sine forklaringer belyse dette nærmere. Spesialenheten har i vurderingen også hensyntatt Borgarting lagmannsretts dom av 26. mai 2015 der en tjenesteperson ble frifunnet for å ha slått en kvinnelig arrestant i hodet med knyttet hånd som svar på at kvinnen skallet bakhodet i hans ansikt. Lagmannsretten fant det ikke bevist at tjenestepersonen hadde handlet med forsett, da det ikke kunne utelukkes at slaget kom som en ren ubevisst reflekshandling. Tidsmomentet og hendelsesforløpet for øvrig talte for at tjenestepersonen ikke kunne ha vært seg bevisst der og da at han slo.
Fordi etterforskingsresultatet ikke med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.