ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte vektere, politiet og en bussjåfør for vold mot ham. A hadde blitt stanset i billettkontroll på bussen sammen med flere andre ungdommer, og hadde ikke billett. Han kom i klammeri med vekterne. Politiet ble etter hvert tilkalt. Utenfor bussen ble han raskt kastet i bakken. Da politiet kom til stedet, ble han påsatt håndjern bak på ryggen og lagt i mageleie. A opplyste at han hadde store problemer med å puste. Han klarte etter hvert å reise seg og forsøkte å komme seg bort fra situasjonen, men ble slått i bakhodet av en vekter. Politiet kom løpende og kastet ham i bakken, slik at han slo haken sin. Han hadde fremdeles håndjern på. A var 15 år da hendelsen skjedde.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkt og vitne.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Det var på det rene politibetjent B anvendt makt mot A ved å sette på ham håndjern. Spesialenheten la også til grunn at politibetjent B, med bistand av vekter C, la A kontrollert i bakken etter at C tok igjen A, som hadde løpt fra stedet.
I Tor-Geir Myrer, Bastet og bundet. Rettslige rammer for bruk av håndjern, side 55 er det uttalt at om bruk av håndjern på barn er rettmessig, først og fremst vil være avhengig av eventuell utagerende eller konfronterende oppførsel fra banets side, men også mannskapssituasjonen og tilgjengelige transportmidler er sentrale momenter. Videre er det på side 57 uttalt at «Vurderingen av om det er nødvendig, og ikke minst om det i situasjonen er forholdsmessig å gjøre bruk av håndjern, vil imidlertid stille seg vesentlig annerledes i slike tilfeller enn hvor de benyttes mot en mistenkt. Det er derfor i disse ekstraordinære tilfellene at de polisiære grunnprinsipper om nødvendighet, forholdsmessighet og forsvarlighet i politilovens § 6 medfører de klareste begrensninger i adgangen til å gjøre bruk av håndjern.»
Det var beskrevet at A sparket og slo etter politibetjent B, og at han ikke etterkom pålegg om å ligge i ro. Spesialenheten la til grunn at mildere midler ble forsøkt ved at A fikk gjentatte pålegg om å roe seg ned. Spesialenheten kunne ikke se at bruken av håndjern mot A i situasjonen var uforholdsmessig eller unødvendig for å få kontroll på ham. Det ble også vist til at A forut for politiet håndtering av ham, slåss med vekter(e) som skulle gjennomføre billettkontrollen. Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at maktbruken mot A, ved å legge ham ned på bakken etter at han hadde løpt fra stedet, innebar straffansvar.
Vedtak
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.