PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldt polititjenesteperson B for unødig bruk av makt mot ham. A hadde vært på byen og drukket alkohol. Han følte seg overstadig beruset. På veg hjem så han en parkert politibil. Han fikk et innfall, og kakket på vinduet til politibilen før han gikk videre. Han ble deretter stanset av politiet. Han nektet å la politiet sette på ham håndjern. A husket at han brøt seg løs fra politiets grep og at han ramlet over en polititjenestekvinne. Han husket ikke mer av hendelsesforløpet, annet enn at han fikk veldig vondt da han ble presset ned i bakken. I ettertid har han blitt kjent med at tjenesteperson B satte sitt kne mot hans kinn og at han stakk fingre inn i øynene hans.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Det fremkom av politiets anmeldelse av A at han hadde slått hardt i politibilen da han gikk forbi. Tjenestepersonene B og C gikk etter ham. På veg tilbake til politibilen forsøkte A å rive seg løs fra tjenestepersonenes grep, og de besluttet å legge ham i bakken og å sette på ham håndjern. A gjorde stor motstand, og rev seg løs. Han holdt politibetjent C med kraft ned på bakken og hindret henne fra å reise seg, samt slo etter henne.Spesialenheten mente C ved dette ble utsatt for et ulovlig angrep fra A.
Tjenesteperson B fryktet at A skulle skade C, og tok hardt tak med hendene rundt A hode bakfra og stakk pekefingrene hardt inn i øynene hans. A slapp grepet om C, samtidig som B rev ham bakover. Fordi B oppfattet det slik at A var på vei opp igjen, plasserte han sitt venstre kne kontant i As hake, og satte seg over ham. Da B slapp opp tyngden på kneet, forsøkte A å skyve kneet unna, og B trykket da kneet ned i As hake på nytt, og holdt det der til det kom en patrulje for å bistå.
Å stikke fingrene inn i noens øyne er en type maktbruk som klart faller utenfor den makt politiet kan benytte i ordinær tjeneste. Det samme er å sette kneet i vedkommendes hake.
Spesialenheten vurderte om straffeloven § 18 om nødverge kom til anvendelse.
Det var Spesialenhetens vurdering at Bs forsvarshandlinger ikke gikk lenger enn det som var nødvendig og forsvarlig. I vurderingen la Spesialenheten vekt på at B oppfattet at det var fare for at A skulle skade politibetjent C, og det var nødvendig å gripe inn raskt.
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.