ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjent B for å ha videreformidlet taushetsbelagt informasjon om at han var blitt anmeldt og fratatt førerkortet i en trafikksak. A mente B hadde fortalt dette til sin svoger og til sin bror. A viste til at B stanset ham da han kjørte traktor uten gyldig førerkort, like etter at A hadde hentet traktoren. Han mente at Bs svoger hadde “tystet” til B.
Spesialenhetens etterforsking:
A, B og fem vitner ble avhørt. Videre innhentet Spesialenheten kopi av politiets straffesaksdokumenter i to saker der A var anmeldt for trafikkforhold. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk i politisystemene, som viste at B hadde søkt en rekke ganger på saker som gjaldt A.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven 2005 § 209, om brudd på taushetsplikt
Straffeloven 1902 § 324, om tjenestefeil
Straffeloven 2005 § 171, om tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent B hadde gitt taushetsbelagte opplysninger til sin svoger.
Politibetjent B erkjente at han hadde fortalte sin bror at A hadde mistet førerkortet. Broren var på dette tidspunktet i praksisår som politihøgskolestudent.Opplysningene om A var underlagt taushetsplikt. B kunne i utgangspunktet ikke videreformidle opplysningene til sin bror. Sett hen til blant annet omstendighetene rundt informasjonsutvekslingen ble denne delen av saken henlagt etter bevisets stilling.
Det ble avdekket at politibetjent B en rekke ganger over tid hadde vært inne i politiets straffesaker mot A i politiets saksbehandlingssystem BL. Det måtte på bakgrunn av hans forklaring legges til grunn at oppslagene i all hovedsak var gjort uten tilknytning til arbeidsoppgaver, men at han hadde gjort dette for å oppdatere seg på status i sakene. Spesialenheten fant grunn til å stille spørsmål ved nødvendigheten av alle de oppslagene A hadde gjort og om han hadde hatt tjenestemessig behov.Idet han i mer eller mindre grad hadde hatt befatning med sakene i tjenstlig sammenheng, fant Spesialenheten det ikke bevist utover rimelig tvil at søkene innebar straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.