ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjent B for kroppskrenkelse. A sin kjæreste (D) var den aktuelle natten i konflikt med sin tidligere kjæreste (E). A gikk bort til D for å ordne opp da politibetjent B tok tak i A sin venstre hånd. A hadde ikke fått med seg at B tre ganger hadde forsøkt å gi A pålegg om å slippe D. A var beruset, frustrert og gjorde delvis motstand. B la /”kastet” A i bakken og satte på A håndjern. A ble plassert bak i politibilen sammen med B. A har anført at B tok kvelertak på ham og uttalte at han var ”drittlei” slike ”bråkmakere” og deretter tok tak med begge hendene i As hode og dunket hodet i veggen. A hadde vært til lege etter hendelsen. I legens vurdering ble As plager tolket som at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett vitne (C).
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.
Det er mottatt skriv fra legevaktkonsultasjon.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Da politiet kom til stedet var en mann (E) og en kvinne (D) høylytte og i fysisk konfrontasjon med hverandre. Politibetjent B tok tak i D og ba henne om å roe seg. A kom til, dro i D og forsøkte å ta henne med seg vekk. B gjorde flere ganger A oppmerksom på at de var fra politiet og påla A å trekke seg unna. A slapp taket, men gikk så på ny mot politibetjenten og D. B tok tak i A sin arm, trakk A til seg og ga beskjed om at nå var det nok og at A måtte høre etter. A ”tente” og dyttet B i brystet. Det oppsto et basketak. B bestemte seg for å legge A i bakken, men det endte med at begge gikk i bakken. B har forklart at A tok et kyllinggrep rundt politibetjent B sin nakke. C kom til og fikk løsnet A sin arm. De fikk bistand av en vakt på stedet til å få kontroll på A og få satt på ham håndjern.
C var fører av cellebilen. A og B satt alene bak i cellebilen. A har forklart at han var irritert og frustrert, og spurte hva han hadde gjort. B har forklart at A var sint og fremsto ”full av adrenalin”. Cellerommet er trangt, og det var ca 10-15 cm klaring mellom hans hode og As hode. A satt lent fremover med hodet mot ham. A var nærgående, aggressiv og uttalte mellom annet at B var helt idiot og hadde tatt feil mann. A etterkom ikke Bs beskjed om å roe seg. B var utrygg og fryktet at A når som helst kunne ”gi ham en skalle”.
Det er på det rene at B presset A sin høyre side av hodet mot veggen i cellebilen under transporten til stasjonen. Det fremstår som sannsynlig at A fikk en mindre hevelse på høyre side ved tinningsregionen som følge av denne maktanvendelsen. Ut fra bevisene i saken kan det ikke utelukkes at deler av de skader/symptomer som er beskrevet i konsultasjonen fra legevakten kan skyldes basketaket som fant sted i pågripelsessituasjonen. A og B har gitt motstridende forklaringer når det gjelder foranledningen til og kraften av maktanvendelsen som fant sted under transporten.
Forut for pågripelsen unnlot A å etterkomme gjentatte pålegg fra B om å trekke seg unna. A gjorde kraftig motstand under pågripelsen. Under transporten fortsatte A å opptre aggressivt, til tross for at han ble anmodet om å roe seg. På denne bakgrunn, og sammenholdt med at de satt forholdsvis nært hverandre i bilens cellerom, finner Spesialenheten at B hadde anledning til å anvende makt mot A. Dette særlig av hensyn til B sin egen sikkerhet. Spesialenheten finner ikke bevisgrunnlag for at B benyttet mer makt enn det som var nødvendig og forsvarlig i den konkrete situasjonen.
Spesialenheten bemerker at det er uheldig at kameraovervåkingen fra cellerommet i bilen ikke var aktivert. Da faktum angående hva som skjedde bak i cellebilen ikke kan anses tilstrekkelig klarlagt, er saken henlagt på grunn av bevisets stilling.
Vedtak:
Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.
Sak 860/15 – 123, 08.06.2016
ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for ulovlig bruk av makt. Han var blitt oppsøkt av politiet på bopel mistenkt for å ha satt fyr på sin fars grav, men ville ikke snakke med politiet om det. A hevdet at det ble avtalt at han skulle møte på politistasjonen dagen etter. Politiet returnerte likevel til hans bopel senere med politihund og sykebil. De slo inn døren til leiligheten og pågrep ham med. En politihund påførte smertefulle sårskader etter flere bitt. Det ble hevdet at politiets opptreden var uforholdsmessig og unødvendig.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er opptatt forklaring fra anmelder.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal, samt innhentet journaler fra legevakten.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) §§ 228 og 229 om legemskrenkelser
Spesialenhetens vurdering:
Politiets oppdrag dreide seg innledningsvis om å prate med A i tilknytning til mistanken om at han kort tid i forveien hadde satt fyr på farens grav. En hundepatrulje bestående av B og C reiste til As bopel for å snakke med ham, men han ville ikke slippe dem inn. Spesialenheten fant ikke bevis for at det ble avtalt at A skulle møte på politistasjonen dagen etter, slik han hevdet i sin anmeldelse. Da patruljen skulle reise fra stedet, ga A seg tilkjenne i vinduet. I samtalen med B ga han da uttrykk for at han hadde håndgranater og pistoler, og med hånden skjult spurte A om B ville at han skulle skyte ham. B oppfattet situasjonen truende, gikk i dekning, og tilkalte forsterkninger.
Det kom flere patruljer til stedet, deriblant en patrulje med D og E. Det ble over flere timer forhandlet med A, blant annet ved bruk av en krise- og gisselforhandler. Tjenestepersonene observerte A gjennom vinduet med våpen flere ganger. Videre fremstod han både truende og ustabil. Da forhandlingene ikke førte frem, besluttet innsatsleder F og operasjonsleder G at politiet kunne ta seg inn til A ved bruk av fysisk makt. Under ledelse av D og E ble døren til A brutt opp. Etter at A var anropt uten å svare, slapp B tjenestehunden sin inn i leiligheten for å finne A. Tjenestehunden bet seg fast i As ben og tjenestepersonene fulgte etter inn i leiligheten og pågrep A. A ble som følge av bitt påført sårskader som ble behandlet på legevakten. Han ble ikke påført varige fysiske skader.
Spesialenheten fant at det var en lovlig tjenestehandling å pågripe A ved bruk av slik makt. Det ble vist til at A hadde fremsatt trusler mot politiet, var bevæpnet, var ustabil og til fare for både seg selv og andre. A var observert i lang tid, og det var forsøkt å forhandle til å få ham til frivillig å komme ut, uten at dette førte frem. Spesialenheten fant ikke at bruk av hund fremstod som unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.
På bakgrunn av de foretatte undesøkelsene ble saken ansett tilstrekkelig opplyst til å avgjøres mot tjenestepersonene som hadde vært involvert i beslutningene om og bruken av makt. Saken ble derfor henlagt for tjenestepersonene B, D, E, F og G som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.