ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
I november 2015 anmeldte A politidistriktet for å ha gitt ut taushetsbelagte opplysninger fra hennes helsejournal til B.
A anmeldte i 2014 B for trusler/trakassering og legemskrenkelse. I den forbindelse samtykket A til at politiet innhentet helseopplysninger fra hennes helsejournal. I følge A mottok politiet ved en feil hele hennes helsejournal, som senere ble videreformidlet til Bs advokat som en del av sakens dokumenter. A opplyste at denne feilen fra politiets side hadde meget negative konsekvenser for henne siden opplysninger fra journalen ble lagt ut på sosiale medier.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Det følger av politiregisterloven § 23 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet blant annet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, politiregisterloven § 24 nr. 1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, jf. politiregisterloven § 25 første ledd. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, jf. politiregisterloven § 26.
Opplysninger i legejournaler er taushetsbelagte opplysninger. Når legejournalene blir lagt inn i en straffesak som straffesaksdokument, vil det være taushetspliktreglene i politiregisterloven som regulerer hvem som har innsyn i opplysningene som ligger i straffesaken. Partene i straffesaken, herunder mistenkte, vil kunne ha innsyn i saksopplysningene. På tidspunktet saken avgjøres med en positiv påtaleavgjørelse vil siktede/tiltalte i straffesaken i utgangspunktet ha innsyn i alle saksopplysningene.
Spesialenheten vurderte det slik at det er vanskelig for en etterforsker ikke å legge inn alle helseopplysningene som mottas som ledd i en etterforsking, når helsevesenet utgir opplysningene til politiet etter en persons samtykke. En tjenesteperson kan bare unnlate å legge opplysningene inn i saken når det hefter feil ved opplysningene eller samtykket er trukket tilbake før opplysningene er lagt inn i saken. Det var ikke bevismessig grunnlag for at tjenestepersonen mottok beskjed om innebar at han skulle ha søkt å hindre at helseopplysningene ble lagt inn i straffesaken.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.