PÅSTAND OM KRENKENDE OG SJIKANERENDE OPPTREDEN
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenesteperson B for krenkende og sjikanerende behandling i forbindelse med politiavhør. A anførte blant annet at han ble nektet å ha forsvarer til stede under avhøret, at han ikke ble foreholdt sine rettigheter, at hans krav om lydopptak av avhøret ikke ble etterkommet, at han ikke ble foreholdt hva han var mistenkt for og at B oppførte seg på en krenkende og sjikanerende måte overfor ham.
A viste i anmeldelsen til at han også i 2014 sendte en klage til politimesteren i politidistriktet i forbindelse med en sak hvor han var mistenkt for familievold. Han mente at etterforskerne og juristene var forutinntatte og at de trakasserte ham. Også da B etterforsker på saken.
Spesialenhetens undersøkelser:
Spesialenheten iverksatte etterforsking og avhørt B.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd om grov uforstand i tjenesten og ny straffelov (2005) om grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at sakene fra 2014 og 2016 gjaldt spørsmålet om politiet var habile, om de hadde trakassert A, foretatt ensidig etterforsking til fordel for fornærmedes tidligere samboer, og ikke dokumentert samtlige forhold under etterforskingen.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B i forbindelse med saken fra 2014 hadde opptrådt på slik måte at det var straffbart. B var kjent med As innsigelser til hans habilitet. Han hadde i en “rapport» fra 2014 opplyst at han var kjent med As klage, og at hans selv kunne bli «mistenkt for vesentlig tjenesteforsømmelse», anklaget for «upartisk etterforsking, og for å ha manipulert bevis i saken». Spesialenheten mente at avhøret av A burde vært tatt med lyd, eller med lyd og bilde. Bs rapport fra avhøret var dessuten svært knapp, og det var heller ikke skrevet egenrapport om hvorfor A ikke ville undertegne forklaringen sin. Det burde også ha vært notoritet (dokumentasjon) om foretatte etterforskingsskritt og om deres kontakt.
Spesialenheten var også kritisk til at B i et avhør hadde lovet vitnet C «å holde dette avhøret unna A og hans forsvarer for en periode, for at ikke dette i seg selv skal ødelegge for avtalen som er inngått». Spesialenheten kunne ikke se at det var hjemmel for en slik tilbakeholdelse av bevis for A og hans forsvarer, og uttalelsen var etter Spesialenhetens vurdering egnet til å underbygge As anførsler om inhabilitet og påstand om ensidig etterforsking.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.