Sak 83/14-123 – 02.04.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A og B anmeldte, via advokat, politiet for saksbehandlingen og den manglende respons på advokatens henvendelser i forbindelse med politiets væpnede aksjon mot deres sønn C. Pågripelsen av C hadde skjedd i A og Bs hjem, og politiet hadde også ransaket boligen. Advokaten ba politiet om en redegjørelse for hendelsen, bakgrunnen for aksjonen, politiets vurderinger, ransakingsbeslutning etc. Advokaten sendte flere purringer, og politiet besvarte henvendelsen skriftlig etter ca. fire uker. Det ble gitt en redegjørelse for hendelsen så langt opplysningene ikke kom i konflikt med taushetsplikten. C var myndig, og det var ikke opplyst at advokaten også representerte ham. A og B var uenig i politiets svar, og advokaten sendte flere brev om saken. Det ble også avholdt et møte, men advokaten var ikke tilfreds med de svar han hadde fått i møtet, og klaget over politiets saksbehandling.
Spesialenheten var i kontakt med advokaten. Korrespondansen mellom ham og politiet var vedlagt anmeldelsen, og Spesialenheten gjennomgikk denne.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve politiets avslag om innsyn. Manglende opplysninger om muligheten til overprøving, innebar ikke et straffbart forhold. Videre ble det vist til at ansatte i politiet har taushetsplikt i medhold av straffeprosessloven § 61a, og det var ikke sannsynlig at politiets tilbakeholdenhet med å utgi opplysninger om politiaksjonen var straffbart, særlig da sett hen til at C var myndig og at det ikke var opplyst at advokaten også representerte ham. Det ble også vist til at politiet hadde besvart advokatens henvendelser, og at politiets responstid ikke innebar et straffbart forhold.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.