Sak 830/13-123 – 09.01.2014

ETTERFORSKING AV ANSATT PÅ VÅPENKONTOR
I forbindelse med etterforsking av en sak mot en person (A) for mulig brudd på taushetsplikt, mottok Spesialenheten informasjon som tilsa at det var grunnlag for å undersøke om A også hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med sitt arbeid ved våpenkontoret i politidistriktet.
Det var As bror (B) som i vitneavhør hos Spesialenheten forklarte seg om dette. Forholdene var at A hadde sørget for at en venn (C) fikk registrert våpen på seg som var blitt levert inn under våpenamnestiet. Et av disse våpnene hadde A selv kjøpt tilbake av C kort tid etter og registrert på seg selv. Videre hadde A godkjent ervervstillatelse på et våpen som skulle gis i gave til en person uten at han selv kjente til dette. Søknaden ble derfor undertegnet av C. B anførte også at A hadde godkjent bevilling for våpensalg fra en forretning som ble drevet av to av As venner. For dette hadde han fått godtgjørelser i form av rabatter ved kjøp i butikken. Videre opplyste B at han på et tidspunkt selv hadde funnet et våpen under rehabilitering av en bygning. Han ga våpenet til A som sa at han ville registrere våpenet på seg selv. A hadde også fortalt at en kollega hadde levert en søknad om ervervstillatelse av våpen rett før jakten og at han hadde prioritert å behandle denne fremfor andre søknader.
Spesialenheten etterforsket saken og fikk bistand av politidistriktet for å kartlegge de faktiske forhold rundt As tjenesteutøvelse. Bistanden omfattet blant annet søk i våpenregisteret.
På bakgrunn av sakens opplysninger fant Spesialenheten ikke holdepunkter for at A hadde begått en straffbar tjenestehandling. Først og fremst ble det vist til at flere av de anførte forhold lå så langt tilbake i tid at de var foreldet. Uavhengig av foreldelsesspørsmålet ble det ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking siden forholdene var godt opplyst og ingen av disse sannsynliggjorde at det hadde skjedd noe straffbart.
Saken ble henlagt da det ikke ble funnet rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224.