PÅSTAND OM UFORHOLDSMESSIG MAKTBRUK VED BRUK AV POLITIHUND
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenestepersoner i Vest politidistrikt for at han ble bitt av politihund i underlivet i forbindelse med oppdrag der politiet bisto helsevesenet. A mente bruken av hunden var uforholdsmessig og unødvendig.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 273, om kroppsskade
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at de skadene som tjenestehunden påførte A var å anse som kroppsskade.
Politiet reiste til As bopel etter melding fra ambulansepersonalet om at A hadde funnet frem en kniv. Helsepersonalet oppfattet situasjonen som utrygg, både av hensyn til A og seg selv, og ønsket politiets bistand. Helsepersonalet hadde reist hjem til A etter at han selv hadde bedt om bistand grunnet selvmordstanker. Politiets oppdrag var et bistandsoppdrag, og hovedmålet med oppdraget var å hjelpe A, jf. politiloven § 12 om hjelp til syke, samt sikre ambulansepersonalet og eventuelt hindre at A skadet andre.
Spesialenheten la til grunn at A fremsto som aggressiv/sint, blant annet ved sitt kroppsspråk, at han ropte og kastet ølglasset fra verandaen. A forklart også til selv at han var sint, og at han ikke forsto hvorfor politiet var på stedet.
Spesialenheten fant ikke at bruken av hunden var unødvendig eller uforholdsmessig, eller at den åpenbart gikk utover det som var forsvarlig. Spesialenheten så her hen til delleder Cs forklaring om at han først forsøkte mildere midler som forsøk på dialog, anrop, pålegg om å vise hendene og roe seg ned, samt maktmiddelet pepperspray. Batong ble ikke vurdert som et reelt handlingsalternativ. C oppfattet situasjonen som risikofylt siden A like forut hadde kastet glass ned mot innsatsleder og ambulansepersonalet. Trappen de sto i var bratt og smal, de kunne ikke se hva som var på innsiden av den smale døren. De kunne heller ikke utelukke at A hadde kniv. Spesialenheten så også hen til at B ba hunden slippe straks de øvrige tjenestepersonene hadde kontroll på armene til A.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved gjennomføringen av tjenesteoppdraget. At tjenestehunden bet A i skrittet, endret ikke på dette. Hunden er godkjent tjenestehund og er opplært til å bite i store muskelgrupper slik som armer og ben. Den hadde ikke tidligere bitt noen i underlivet eller «tygget». At dette skjedde kunne synes å ha sin årsak i situasjonen/forholdene på stedet og at A, som han selv hadde forklart, forsøkte å fjerne hunden ved å ta den i halsen. Saken var like fullt illustrerende for skadepotensialet ved bruk av tjenestehund som maktmiddel.
Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at politiets øvrige håndtering av A kunne medføre straffansvar. Det var ambulanse på stedet, politiet transporterte A til legevakten og han ble innlagt på sykehus.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.