ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for brudd på taushetsplikt. I en bekymringsmelding til barneverntjenesten hadde B blant annet skrevet at A hadde uttalt at hun var paranoid schizofren. A mente at dette var noe B måtte ha overhørt da A ble fremstilt for lege, og at det derfor var konfidensiell informasjon mellom lege og pasient som B ikke kunne videreformidle. A anførte også at det var feil av B å opplyse barneverntjenesten om hennes kontakt med politiet og at det for øvrig var for mye sensitiv informasjon i bekymringsmeldingen.
Spesialenheten innhentet bekymringsmeldingen, samt gjorde undersøkelser i politiets straffesaksregister.
Av Bs melding til barneverntjenesten fremgikk at politiet mottok meldinger om at A gikk rundt i en by. B og en kollega dro til stedet og tok kontakt med A. Hun gråt og fortalte blant annet at hun hadde en lang historie med psykiatri, samt at hun var paranoid schizofren og kronisk suicidal. B oppfattet at A ved sine utsagn og opptreden var suicidal. A opplyste også at hun bodde sammen med sin datter. Oppdraget endte med at A ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. B opplyste også i sin bekymringsmelding at A i politiets registre var omhandlet med en stor mengde forhold relatert til psykiatri, samt at hun var siktet for bæring av kniv på offentlig sted. B fant videre at datteren var registrert på samme boligadresse som A, og meldte deretter politiets bekymring til barneverntjenesten.
I henhold til lov om barneverntjenester er politiet, uten hinder av taushetsplikten, forpliktet til å varsle barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt. Bs kontakt med A utløste en bekymring for hennes omsorgsevne. Bekymringsmeldingen ga en gjengivelse av Bs oppfatning av A, samt informasjon fra politiets registre som ble funnet relevante for barneverntjenesten i deres arbeid. Saken ble henlagt fordi det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.