ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Agder politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikt ved B ga ut dommer til A som viste at As samboer (C) var domfelt flere ganger for narkotikakriminalitet. B hadde også uttalt til A at hun kjente til at C var domfelt for narkotikaovertredelser mer enn en gang.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra to vitner. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt
De omtalte dommene er innhentet.
Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
A og C ble i samme sak pågrepet og siktet narkotikaovertredelse. Etter dette ble C innbrakt til soning av en annen dom for vinningskriminalitet. A fikk ikke besøke C i fengselet uten ved bruk av glassvegg. A kontaktet da politiadvokat B for å høre status i sin egen straffesak, som hun mente måtte henlegges. I den forbindelse gjorde politiadvokat B, som et forebyggende tiltak, A oppmerksom på at hennes samboer C var domfelt flere ganger narkotikalovbrudd, noe A hevdet var ukjent for henne. Politiadvokat B ga da A dommer som dokumenterte at C var domfelt for narkotikalovbrudd.
Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Å gi opplysninger om at en person er straffedømt, omfattes av «noens personlig forhold»
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, jf. politiregisterloven § 24 nr. 3.
I følge straffeprosessloven § 28 kan enhver kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen. Dette er en rett som gjelder for alle i fem år etter domsavsigelsen.
De tre dommene som C var domfelt i var ikke ilagt begrensninger i offentlig gjengivelse og to av dommene var avsagt innen 5-årsperioden. C var i den ene dommen domfelt for flere overtredelse av narkotikalovgivningen. Opplysninger knyttet til disse to dommene måtte anses å ha vært alminnelig tilgjengelig etter unntaksbestemmelsen i politiregisterloven § 24 nr. 3.
Spesialenheten bemerker også at As kontakt med politiadvokat B gjaldt saken der både A og C var pågrepet og siktet grunnet mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen. Politiadvokat B var påtalejurist på saken. Siktede/mistenkte i samme sak vil som følge av etterforskingen av saken og innsynsreglene i straffeprosessloven § 242 få tilgang til opplysninger om hverandre.
Den tredje dommen var avsagt lenger tid tilbake enn 5 år. Krav om kopi av dommer eldre enn 5 år kan alltid avslås, jf. § 28. Bestemmelsen stenger imidlertid ikke for å gi ut dommer eldre enn 5 år, jf. «kan».
Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.