ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten. A opplyste at han ble ansatt som vikar i X barnehage. A hadde informert styreren i barnehagen om at han var domfelt for overtredelse av straffeloven § 228, jf. § 232 mot sine barn. A hadde også levert politiattest uten merknader. Bs sønn gikk i X barnehage. B ble kjent med As domfellelse, og grunnet bekymring for sønnen og de øvrige barna i barnehagen, varslet han politiet om at B skulle arbeide i barnehagen. Politiet varslet deretter barnehagens styrer og styreleder. På et foreldremøte informerte B om A.
A mente B hadde brukt sin posisjon i politiet til å innhente og å spre taushetsbelagt informasjon om A, og han mente B hadde bidratt til å spre frykt og rykter istedenfor å avvente barnehagens behandling av varselet.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Det måtte med bakgrunn i etterforskingsresultatet legges til grunn at B mottok informasjon om A av bekjente og at han som privatperson innhentet tilståelsesdommen mot A fra tingretten. Undersøkelser av B søkehistorikk ga ikke holdepunkter for at han hadde innhentet opplysninger om A via politiets registre.
Fordi det ikke var bevismessige holdepunkter for at B hadde viderebragt opplysninger om A som B hadde fått kjennskap til gjennom sitt arbeid som politi, forelå ikke brudd på taushetsplikten.
A hadde anført at B på foreldremøtet bidro til å spre frykt og rykter om ham. Spesialenheten la til grunn at B i foreldremøtet hadde opptrådte som privatperson. Spesialenheten anså ikke Bs opptrenden på foreldremøtet å være et mulig straffbart forhold.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.