ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte førstekonsulent B for brudd på taushetsplikten. Ifølge anmeldelsen hadde B opplyst til As samboers far (D) at A var pågrepet og at det var opprettet sak mot ham. A hevdet å ha overhørt dette i en samtale D hadde med datteren (C) to dager etter pågripelsen av ham. A presiserte at han ikke hadde opphevet taushetsplikten.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
D oppsøkte politiet fordi han var bekymret for datteren, som ble utsatt for vold fra A. Det var førstekonsulent B han snakket med hos politiet. I etterkant av samtalen ringte B til C, etter ønske fra D. C hevdet i samtalen at hun hadde det bra og at hun ikke ville at politiet skulle ringe henne flere ganger. Blant annet på bakgrunn av samtalen med D, opprettet B en anmeldelse mot A for vold mot C. Noen dager senere kontaktet C politiet og hevdet at A truet henne med kniv. Politiet reiste til adressen og pågrep A. Han ble løslatt dagen etter. Dagen deretter snakket D med datteren, C, og oppfordret henne til å anmelde A. Hun ønsket ikke dette. Han skrev også til B og ba om å få informasjon om C hadde inngitt anmeldelse mot A, samt om han kunne bli informert når A ble løslatt. B skrev tilbake at hun ikke kunne gi ham slik informasjon på grunn av taushetsplikten. Videre hadde B ført i politioperativt system (PO) at A hadde kontaktet henne og beskyldt henne for å ha brutt taushetsplikten overfor D, hvilket hun benektet. I vitneavhør hos Spesialenheten forklarte D at han ikke hadde vært i kontakt med B etter at han meldte sin bekymring til politiet, med unntak av den beskrevne e-postutvekslingen. Av hans e-post til politiet fremgikk også at han hadde vært i kontakt med datteren etter at A ble pågrepet og Spesialenheten fant å legge til grunn at det var hun som hadde opplyst A om pågripelsen. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at B hadde formidlet taushetsbelagte opplysninger til D. Idet Spesialenhetens undersøkelser med særlig styrke talte mot at straffbart forhold skulle ha funnet sted, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.