ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) for ulovlig inntrengning og ransaking av hans bolig. A opplyste at to uniformerte polititjenestepersoner ringte på hos ham og anmodet om å komme inn i boligen under påskudd av at de hadde kjent lukt av marihuana fra leiligheten. B og C fikk beskjed om at de ikke var velkomne inn. B og C gikk likevel inn, så seg rundt og rotet. Personene som oppholdt seg i leiligheten ble etter hvert samlet i stuen. Etter hvert kom det flere polititjenestepersoner inn. De rev ut ting fra skap og esker, og kom med støtende kommentarer. En av gjestene i leiligheten har tidligere vært straffet. Han ble gjenkjent av politiet, og de ga opplysninger fra denne straffesaken slik at alle hørte det. Anmeldelsen av taushetsplikt ble av Spesialenheten skilt ut i egen sak.
Spesialenhetens vurdering:
B og C forklarte at de kjørte til adressen fordi det var etterretningsopplysninger om at det befant seg personer fra et kriminelt miljø der. De visste også at A, som politiet har hatt en del å gjøre med, bodde på adressen. B og C kjente at det luktet cannabis i leiligheten da døren ble åpnet. De bestemte seg for å gå inn og få kontroll over leiligheten og de personer som befant seg der. De mente at det forelå mistanke om bruk og oppbevaring av narkotika. Det var flere rom og befant seg flere personer i leiligheten som de ikke hadde oversikt over. De observerte at A kastet noe ut av vinduet, påsatte håndjern på A, kalte opp en annen patrulje og startet ransakingen. B og C vurderte at de befant seg på ferske spor og hadde hjemmel for å ransake uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B og C opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar ved deres innledende kontakt med A. Spesialenheten fant imidlertid å påpeke det problematiske ved å oppsøke personer på bopel for «en prat» og be om samtykke til å komme inn. Det vil for mange være vanskelig å nekte politiet å komme inn i boligen. Det kan derfor stilles spørsmål ved om personen reelt har gitt sitt samtykke eller om vedkommende følte seg presset til å samtykke, da en nektelse kan sette vedkommende i et negativt lys overfor politiet. Spesialenheten bemerket også at politiets tjenesteutførelse skal være forholdsmessig. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B og C, ved selv å beslutte ransaking hos A, hadde opptrådt straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.