ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A, som var leder for barneverntjenesten i en kommune, skrev en klage til politiet hvor hun blant annet mente at det forelå brudd på taushetsplikten fordi politiet hadde snakket med As underordnede i barneverntjenesten om hennes datter før politiet hadde snakket med henne og hennes ektemann. Videre viste hun til at politiet sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten selv om de hadde sagt at dette ikke var nødvendig. Politiet oversendte klagen til Spesialenheten idet A hadde anført brudd på taushetsplikten.
Spesialenheten kontaktet A. Hun presiserte at hun ikke ønsket å anmelde politiet. Hennes ønske var å komme i dialog med politiet.
As datter hadde på en nettside kommet med uttalelser om at hun lekte med tanken om å drepe personer som var slemme mot henne. Kripos ble tipset, og de varslet det lokale politiet. Politiet var i kontakt med barneverntjenesten ved As underordnede, i forbindelse med vurderingen om opprettelse av settekommune etc.
Spesialenheten viste til at politiet uavhengig av taushetsplikten, hadde rett og plikt til å underrette baneverntjenesten, jf. straffeprosessloven 61c nr. 5, påtaleinstruksen § 5-1 og barnevernloven § 6-4.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.