LANGVARIG OPPHOLD I POILITIARREST
A ba om at Spesialenheten vurderte mulig straffansvar for tjenestepersoner i sammenheng med at han ble holdt i politiarrest fra tirsdag 21. januar 2014 til mandag 27. januar 2014 da han ble overført til fengsel. A ble fremstilt for fengsling fredag 24. januar 2014, og tingretten bemerket at det var viktig at han ble overført til ordinært fengsel snarest. As advokat begjærte nytt fengslingsmøte mandag 27. januar fordi A fortsatt satt i politiarrest. Begjæringen ble trukket da det ble klart at A i løpet av dagen ville bli overført til fengsel.
Politiadvokat B og politiinspektør C ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet kopi av arrestjournal og saksdokumenter tilknyttet fengslingssaken. Det ble videre innhentet opplysninger fra leder for arrest- og fremstillingsseksjonen D og seniorkonsulent E ved Kriminalomsorgen.
A ble besluttet pågrepet 21. januar grunnet funn av narkotika i hans bukse sammenholdt med hans historikk som rusmisbruker og vinningskriminell. Det ble ransaket på As bopel samme dag. Det var planlagt avhør av A onsdag 22. januar, men avhøret ble utført torsdag 23. januar. Samme dag ønsket A å bli fremstilt for lege fordi han var dårlig grunnet abstinenser.
Politiadvokat B forklarte at A ikke ble fremstilt for fengsling før fredag grunnet kapasitetsproblemer. Hun var eneste politiadvokat på jobb disse dagene, og var selv i retten onsdag og hadde to fengslinger torsdag. B opplyste at det var flere som hadde sittet lenger enn 2 dager, og at ledelsen i politidistriktet betegnet mangelen på varetektsplasser som en systemfeil.
A ble holdt i politiarrest i 5 dager og 22 timer. Spesialenheten viste til at oppholdet i politiarrest er å anse som isolasjon, jf. Rt. 2005 s. 1718.
Påtalemyndigheten skal snarest, og innen tre dager etter pågripelsen, fremstille den pågrepne med begjæring om fengsling, jf. straffeprosessloven § 183 første ledd. Det ble i forarbeidene uttrykkelig forutsatt at det bare unntaksvis skal være aktuelt å vente med å fremstille den siktede til lengstefristen løper ut. Spesialenheten mente det ikke var grunnlag for å vente til tredje dag med å fremstille A for fengsling. Spesialenheten kunne ikke se at tidsbruken fra tirsdag til fredag var nødvendig av hensynet til en effektiv etterforsking. Saken var allerede tirsdag godt opplyst og det var tidlig klart at A var aktuell for fengsling. Dersom ansvarlig jurist ikke har kapasitet til å fremstille personer for fengsling, må han/hun varsle overordnet om situasjonen slik at arbeidet kan overføres til andre. Hensynet til den pågrepne må veie tyngst.
Av forskrift om bruk av politiarrest § 3-1 fremgår at den innsatte skal overføres innen to døgn etter pågripelsen, med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig. Loggen over arresttiltak for A inneholdt først etter fengslingen notat knyttet til spørsmål om ledig plass i fengsel. Leder for arrest- og fremstillingsseksjonen D forklarte om arbeidet med å finne fengslingsplasser. Både politiadvokat B og politiinspektør C forklarte at det gjennomgående har vært slik at personer har sittet 6-7 døgn i arresten i “denne type saker”, og at dette har vært alminnelig kjent hos overordnet påtalemyndighet, i Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
Av Riksadvokatens midlertidige retningslinjer følger blant annet at fristen på 48 timer må overholdes så langt det er mulig innenfor gjeldende ressursrammer. Ved oversitting er det viktig med god notoritet om begrunnelsen. Det må løpende vurderes om det foreligger konkret behov for å isolere den pågrepne.
Saken ble vurdert etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten mente at det fra politidistriktets side ikke var opptrådt i samsvar med lovgivers forutsetninger og Riksadvokatens direktiver i rundskriv 4/2006. Det var inntrykk av at overordnet kontroll med fristen har vært mangelfull. At den ene juristen ved avsnittet var fraværende anses ikke å gi akseptabel begrunnelse for at det gikk flere dager før A ble fremstilt for retten. Den forlengede ventetiden dette medførte for A fremsto som unødvendig og uforholdsmessig.
Spesialenheten kom etter en samlet vurdering til at det ikke kunne konkluderes med at politiadvokat B eller politiinspektør C hadde utvist grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten vurderte også om det var rimelig grunn til å iverksette etterforsking av politidistriktet med henblikk på foretaksstraff for brudd på arrestforskriften § 3-1. Med bakgrunn i at politidistriktets praksis fremstår å være vesentlig annerledes enn tidligere, er det ikke ansett rimelig grunn til å iverksettes slik etterforsking.
Spesialenheten anbefalte at politidistriktet gjennomgikk saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, og at det i den sammenheng ble sett nærmere på rutinene for samarbeid med Kriminalomsorgen om varetektsplasser.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenhetens vedtak er i sin helhet publisert i anonymisert form på enhetens hjemmeside under utvalgte publiserte avgjørelser.