ANMELDELSE FOR FRIHETSBERØVELSE
Politidistrikt:
Politiets Utlendingsenhet
Anmeldelsen:
NOAS anmeldte på vegne av 10 asylsøkere Politiets Utlendingsenhet (PU) for ulovlig frihetsberøvelse. NOAS anførte at asylsøkerne reelt sett var blitt pågrepet da de var blitt hentet for transport til Ankomstsenteret Finnmark (AKF) for uttransport til Russland og at de i leiren var underlagt restriksjoner som også innebar rettsstridig frihetsberøvelse. Det ble vist til at pågripelsene ikke var behandlet av domstolen innen fristen på 72 timer.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra to representanter fra NOAS, en av de fornærmede og to mistenkte.
Det er innhentet kopi av beslutninger som lå til grunn for oppdraget, aktuelt regelverk/instrukser og politiets oppdragslogger.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 254, om urettmessig frihetsberøvelse.
Spesialenhetens vurdering:
Det fremgikk av ordrene for gjennomføring av Operasjon Vinter II av alle utlendingene som var omhandlet av ordrene hadde fått avslag på asylsøknaden fordi de hadde lovlig opphold i Russland. Utgangpunktet er at en utlending som ikke har lovlig opphold i Norge må forlate landet frivilling og for egen regning. Dersom utlendingen ikke frivillig forlater landet, kan utlendingen føres ut av landet, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd. Bruken av tvangsmidler reguleres i utlendingsloven § 106. Det var ved “Rutiner for rask håndtering av personer som ankommer over norsk-russisk landegrense (Storskog) uten gyldig visum eller annen gyldig innreisetillatelse til Norge”, datert 24. november 2015 besluttet at bortvisningsvedtak skulle effektueres umiddelbart ved at personene skulle returneres til Russland.
Spesialenheten vurderte at PUs henting av asylsøkerne som skulle uttransporteres, ikke var å anse som pågripelse. Det var på tidspunktet vurdert at det ikke forelå unndragelsesfare. Videre har asylsøkere en medvirkningsplikt for å fremme effektiv saksbehandling og for å gjøre det mulig for utlendingsmyndighetene å utføre sine oppgaver på en hensiktsmessig måte.
Spesialenheten vurderte også situasjonen inne i leiren, og fant ikke at det var gitt slike restriksjoner at det i realiteten var å anse som pågripelse/frihetsberøvelse.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.