ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte lensmann/namsmann B for brudd på taushetsplikten. A hadde blitt utsatt for vold i hjemmet, og B hadde overfor C, som arbeider i Krisesenteret, uttalt at skadene A var påført var selvforskyldt. B hadde også i brev til kommunen v/avd. psykisk helse, redegjort for As personlige forhold.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak. B ble avhørt som mistenkt. C ble avhørt som vitne. Det ble ikke ansett nødvendig å avhøre A.
Spesialenheten la til grunn at A i et møte hvor blant annet B var til stede, hadde samtykket i å frita B fra taushetsplikten slik at B kunne bistå A. Møtet var avholdt i samarbeid med flere etater med mål om å kunne bistå A med hennes sammensatte problemer. Også etterfølgende forhold, blant annet at A hadde levert store mengder taushetsbelagte dokumenter til B og i etterkant av møtet hadde hatt flere samtaler med ham, talte for at hun hadde fritatt ham fra taushetsplikten. B forklarte at han hadde ringt til C fordi hun hadde vært til stede kort tid etter den aktuelle hendelsen, samt også ved en annen tilsvarende hendelse. Han ønsket å høre om hun hadde opplysninger av betydning i initialfasen av etterforskingen. Hun hadde også en stilling i hjelpeapparatet rundt A.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121.
Det ble vist til at straffeprosessloven § 61a om taushetsplikt om noens personlige forhold ikke er til hinder for at opplysninger gis dersom vedkommende som har krav på taushet samtykker, jf. § 61b nr. 1.
Spesialenheten fant ikke å betvile at B i møtet med A oppfattet at A fritok ham fra taushetsplikten. Det ble ikke funnet bevist at B hadde brutt sin tjenestelige taushetsplikt.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.