ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
A anmeldte polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. A, som trente kampsport, ble pågrepet av politiet etter mistanke om befatning med narkotika. B, som også trente kampsport på samme sted, leste i politiregisteret at A hadde blitt tatt av politiet. Da B senere møtte A på treningssenteret spurte han A om forholdet. Han spurte også A om han visste hvor B jobbet. B anbefalte A å fortelle til lederen for treningssenteret hva som hadde skjedd idet A hadde undertegnet treningssenterets ”kontrakt” om at han ikke skulle bruke rusmidler. B ble med A til lederens kontor og A fortalte om hendelsen. A ble deretter utvist fra treningssenteret for en periode.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. Lederen for treningssenteret ble avhørt som vitne.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten og straffeloven § 124 om misbruk av stilling.
Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at Bs kontakt med A var den bakenforliggende årsaken til at A informerte lederen for treningssenteret. Det kunne ikke utelukkes at Bs yrke som polititjenesteperson spilte en rolle for As vurdering og beslutning om å informere om hendelsen, og at A oppfattet Bs oppfordring mer som press enn råd.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B forsettlig og rettsstridig hadde benyttet sin stilling for å få A til å informere om sin befatning med narkotika. B hadde anbefalt A å informere, og det var ikke noe A måtte gjøre. A var myndig og kunne ha tatt til motmæle.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.