ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
A anmeldte polititjenestepersonene B og C for legemskrenkelse i forbindelse med at de skulle ta fingeravtrykk av ham. A nektet å samarbeide da B og C skulle ta hurtigtest av ham for å avklare hans identitet, og B brukte en Leathermantang som han presset ned på As håndbak for å få ham til å åpne hånden. A ble påført et sår som følge av dette.
B og C ble avhørt med status som mistenkt. Arrestforvarer D og politiinspektør E ble avhørt som vitner. PO-logg og politiets straffesak mot A ble innhentet. Spesialenheten gjennomgikk også bildeopptak fra hendelsen.
Det fremkom av politiets dokumenter at A ikke ville fortelle hva han het, og at det ble bestemt at identiteten skulle forsøkes avklart via hurtigtest. A motsatte seg fingeravtrykktakingen.
Spesialenheten viste til at tvang for å gjennomføre fingeravtrykk kan benyttes i medhold av straffeprosessloven § 160, jf. påtaleinstruksen § 11-4 og utlendingsloven § 100. Uansett bestemmelse kan den som motsetter seg fingeravtrykktakingen kreve spørsmålet brakt inn for retten. Det ble ikke gjort her. B og C forklarte at de var av den oppfatning at hurtigtest var noe annet enn fingeravtrykktaking i medhold av nevnte bestemmelser, samt at de viste til lokal instruks hvor det ikke fremgikk at det måtte foreligge rettslig beslutning ved bruk av tvang.
Spesialenhetens vurdering av maktbruken mot A måtte derfor ses i lys av at B trodde han lovlig kunne tvinge A til å avgi hurtigtest. Spesialenheten fant det sannsynlig at merket på As hånd var oppstått som følge av at B hadde presset tangen mot As hånd. Bruk av Leathermantang er ikke godkjent maktmiddel, og Spesialenheten mente at bruken av tangen var uforholdsmessig.
Saken ble henlagt for B etter bevisets stilling og henlagt for C som intet straffbart forhold anses bevist.