I henhold til Riksadvokatens rundskriv nr 03/2006 for Spesialenheten er det i utgangspunktet bare bilforfølgelser som har medført alvorlig skade eller død som skal oversendes fra politiet til Spesialenheten for behandling.
Spørsmålet om mulig straffansvar for deltakende polititjenestemenn etter bilforfølgelser som har medført alvorlig skade eller død reiser mange vanskelige spørsmål. Forfølgelse av kjøretøy er en godkjent metode regulert ved instruks fra Politidirektoratet. Som i mange andre operative situasjoner må politiet der og da foreta vanskelige avveininger og det skal i henhold til lovgivning og rettspraksis mye til før man i ettertid skal kunne konkludere med straffansvar. Spesialenhetenhar i flere avgjørelser påpekt at det kan være behov for en ny gjennomgang av instruksverket. Bilforfølgelser kan ha store menneskelige omkostninger. Det har de siste år vært flere bilforfølgelser i Norge hvor forfulgte bilførere eller andre trafikanter har omkommet eller kommet til alvorlig skade. I mange tilfelle blir bilforfølgelser iverksatt på bakgrunn av trafikkforseelser og hverdagskriminalitet. Spesialenheten har i flere saker derfor stilt spørsmål ved om det var ubetinget nødvendig å iverksette og gjennomføre forfølgelsen.
Risikoen ved bilforfølgelser er ofte stor. Dette fremgår også klart av SINTEFs undersøkelse fra 2000: Vurdering av politiets forfølgelses-kjøring. Dybdeanalyse av 44 biljakter. (Rapport nr. STF 22 A00563). Spesialenheten har i 2008 etterforsket to bilforfølgelser som har ført til død.
Riksadvokaten har omgjort Spesialenhetens vedtak om henleggelse i to saker hvor polititjenestemenn har benyttet torpedering som metode for å stanse trafikanter som ikke stanser for kontroll. Torpedering kjennetegnes ved at politiet bruker eget kjøretøy til å sette et annet kjøretøy ut av spill. Metoden er ikke regulert i politiets instruksverk.
Den ene saken gjaldt en polititjenestemann som ved hjelp av politibilen stanset en moped som det satt to gutter på. Mopeden var uregistrert og ble antatt stjålet. Den ene av guttene hadde ikke hjelm. Da mopeden svingte inn på en gangsti, fulgte føreren av politibilen etter og stanset mopeden ved å kjøre inn i mopedens bakhjul. Mopeden ble skjøvet mellom seks og ti meter før den stoppet og deretter veltet. Guttene falt i bakken og fikk mindre skrubbsår. Tjenestemannen ble gitt et forelegg for overtredelse av straffeloven § 325, første ledd nr. 1 og vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd. Polititjenestemannen nektet å vedta forelegget og saken ble behandlet ved domstolen. Han ble i tingretten dømt til å betale en bot på kr. 5 000. Anke fra domfelte over lovanvendelsen ble behandlet av lagmannsretten, som forkastet anken. Anke over lagmannsrettens kjennelse ble ikke tillatt fremmet i Høyesterett.
Den andre saken gjaldt en tjenestemann som observerte at en person utenfor en skole overleverte narkotiske piller. Personen syklet fra stedet og tjenestemannen opptok forfølgelse med bil. På en hellelagt gangvei langs en brygge ble personen på sykkel torpedert av politibilen, slik at personen falt av sykkelen og rullet rundt. Han ble påført skrubbsår på hender, kne og skulder. Tjenestemannen ble gitt et forelegg på kr. 10 000 for overtredelse av straffeloven § 325 nr. 1, straffeloven § 228, første ledd og vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, første ledd, som han nektet å vedta. Han ble i tingretten dømt til å betale boten og saksomkostninger.
Publisert i årsrapport 2008.