Spesialenheten for politisaker har i løpet av de siste årene mottatt flere saker som gjelder politiets opptreden mot privatpersoner som filmer eller fotograferer politiets tjenesteutøvelse.
Det er i utgangspunktet tillatt å fotografere/filme på offentlig sted. Uten samtykke fra den avbildede kan imidlertid ikke bilder av personer gjengis eller vises offentlig, jf. åndsverkloven § 45c. Fra kravet om samtykke er det i åndsverksloven gitt flere unntak, blant annet dersom avbildningen har aktuell og allmenn interesse, avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, eller når bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse. Det er videre lagt til grunn av Datatilsynet at et bilde av en identifiserbar person er en personopplysning og at offentliggjøring av bilder derfor må være i tråd med personopplysningsloven.
Politiet kan etter dette ikke på generelt grunnlag nekte eller gripe inn dersom deres tjenestehandlinger filmes eller fotograferes. I det følgende vil det gis eksempler på når og med hvilke midler politiet kan gripe inn overfor fotografen.
Etter politiloven kapittel II kan politiet blant annet gripe inn for å stanse forstyrrelser av offentlig ro og orden og ivareta enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet. Politiet må derfor kunne gi pålegg om at filming opphører som ledd i utførelse av deres ordens- og sikkerhetsoppgaver. Det antas imidlertid at filming/fotografering sjelden vil innebære forstyrrelse av offentlig ro og orden, eller true enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. Mer nærliggende vil det være å gi pålegg om å stanse filmingen eller fotograferingen hvis den gjennomføres på en måte som representerer straffbar opptreden, jf. politiloven § 7 første ledd nr. 3.
Dersom selve filmingen foregår på en lovlig måte, men politiet frykter at opptaket/bildene vil brukes på en ulovlig måte, vil politiet kunne gi pålegg om å stanse filmingen med hjemmel i politiloven § 7 første ledd nr. 3, som gir politiet kompetanse til å gripe inn også for å avverge lovbrudd. For å gjøre bruk av et slikt preventivt inngrep, kreves imidlertid at faren for lovbrudd er konkret og nærliggende (Auglend, Mæland og Røsandhaug, Politirett (2. utg.)).
Spesialenheten behandlet i 2008 en sak der politiets trafikkontroll og ileggelse av forelegg ble fotografert. Politiet oppfattet at fotografen tok bilder av det som ble skrevet i foreleggene, og fotografen ble på denne bakgrunn tilsnakket og bedt om å stanse fotograferingen. Han ble videre bedt om å vise og eventuelt slette bilder han hadde tatt dersom disse viste teksten i utferdigede forelegg. Fotografen nektet å vise/slette bildene. Han ble innbrakt til arrest og ilagt et forelegg for unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg. Politiet mente at fotografen hadde blandet seg inn i politiets arbeid, blant annet ved å ha tatt bilder over skulderen til en tjenesteperson som skrev ut forelegg. Spesialenheten la til grunn at opplysningene i foreleggene som ble utskrevet under trafikkontrollen var av en slik karakter at tjenestepersonene hadde taushetsplikt om forholdene. Ettersom det oppsto mistanke om at mannen hadde tilegnet seg opplysninger fra foreleggene gjennom fotografering, måtte det ligge innenfor politiets håndhevelse av politiloven § 2 å sikre at de taushetsbelagte opplysningene ikke ble gjort tilgjengelig for ham eller andre. Pålegget om at han skulle avstå fra videre fotografering og om å få se innholdet på fotoapparatet ble ansett å ligge innenfor politiets fullmakter.
Et pålegg om å slette opptak eller bilder av politiets tjenestehandlinger vil være et sterkere middel enn et pålegg om å stanse filmingen/fotograferingen. Politiloven gir ingen angivelse av hvilke pålegg politiet kan gi for å utføre sine oppgaver, og det kan derfor i alminnelighet ikke legges til grunn at politiet er forhindret fra å gi pålegg om sletting. Avgjørelsen av om politiet kan pålegge sletting av opptak eller bilder vil imidlertid avhenge av om det i det konkrete tilfellet er et nødvendig og forholdsmessig inngrep, jf. politiloven § 6 annet ledd.
Spesialenheten behandlet i 2011 en sak der flere polititjenestepersoner gjennomførte trening med narkotikahund og ble oppmerksom på en person som filmet dem med et mobilkamera. En polititjenesteperson ba fotografen om å stanse filmingen og oppfordret vedkommende til å slette opptaket. Tjenestepersonen forklarte at han ville at opptaket skulle slettes fordi han ikke ønsket å bli eksponert på internett. Spesialenheten la til grunn at fotografen ikke var forhindret fra å filme det han observerte på et offentlig sted, og at politiets adgang til å pålegge stansing av filmingen og sletting av opptaket må vurderes konkret. Spesialenheten uttalte at selv om det som utgangspunkt ikke er adgang til gjengivelse av fotografi som avbilder enkeltpersoner uten vedkommendes samtykke, gir ikke dette uten videre adgang til å pålegge sletting. I det foreliggende tilfellet mente Spesialenheten at politiet ikke hadde adgang til å foreta et slikt inngrep.
I en nylig avgjort sak ble en person stanset av politiet i en trafikkontroll. Han åpnet bilvinduet på førersiden noen centimeter og leverte førerkort og vognkort gjennom vindussprekken, men ga uttrykk for at han ikke ville svare på spørsmål fra politiet. Han hadde et kamera montert på dashbordet i bilen. Kameraet var rettet mot vinduet på førersiden. Politiet oppfattet at personen var så opptatt av kameraet at politiet ikke fikk samtalt med ham om kontrollen, og han ble bedt om å slå av kameraet, noe han nektet. Han ble av politiet fortalt at det var forbudt å filme politiet så lenge det var forstyrrende for deres arbeid. Politiet påla ham å slette innholdet på filmen, noe han ikke etterkom. Spesialenheten bemerket at det nok ikke forelå rettslig grunnlag for pålegget om å slette opptaket, men fant at det ikke var avgjørende for spørsmålet om straffansvar for tjenestemannen.
Politiet vil kunne ta beslag i opptak som er gjort dersom det antas å ha betydning som bevis for et straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 203.
Selve filmingen eller fotograferingen vil være straffbar dersom den for eksempel representerer en ordensforstyrrelse, skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd som krenker en annens fred, eller den hindrer politiets utførelse av tjenesten. Videre er overtredelse av åndsverkloven § 45c straffesanksjonert. Det vil også kunne være straffbart som ærekrenkelse å distribuere eller offentliggjøre bilder.
Publisert i årsrapport 2013.