Av straffeloven § 29 følger at den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, når allmenne hensyn tilsier det, kan bli fratatt stillingen eller fratatt retten til for framtiden å ha en stilling.
Politiet og påtalemyndigheten er ut fra sin oppgave i samfunnet avhengig av befolkningens tillit. I saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger, vil det derfor ofte være aktuelt å vurdere fradømmelse av stilling, enten som eneste straff eller ved siden av annen straffreaksjon.
Etter at Spesialenheten ble virksom 1. januar 2005 er 19 personer ved dom fratatt retten til å ha stilling i politiet. Dette gjelder i saker som har vært etterforsket av Spesialenheten. Spesialenheten har ikke oversikt over hvor mange polititjenestepersoner som er fradømt stilling i straffesaker som har vært etterforsket innenfor det ordinære politi- og påtaleapparatet.
De 19 personene som er fratatt retten til stilling i politiet har gjort seg skyldig i ulike typer kriminalitet. En gruppering ut i fra hovedposter i tiltalerbeslutningen i hver enkelt sak viser følgende:
Grov korrupsjon 4
Seksuallovbrudd 3
Underslag av narkotika og
misbruk av narkotika 3
Underslag/tyveri 3
Taushetsbrudd 3
Trusler 2
Dokumentfalsk 1
I to av sakene er fradømmelsen tidsbegrenset til 5 år.
De 19 sakene gjelder 18 menn og en kvinne. 18 av personene hadde politiutdanning. Gjennomsnittsalderen på personene som er fradømt stilling er 43 år. Syv av personene var på gjerningstidspunktet for de handlinger de er straffet for eldre enn 50 år. Den yngste personen som er fradømt retten til stilling i politiet er en 19 år gammel arrestforvarer.
Sakene gjelder grove tillitsbrudd i forhold til politirollen eller alvorlige krenkelser i forhold til personer som er sårbare og avhengige av politiet. Innholdet i den straffen som er idømt ved siden av fradømmelse av stilling varierer. I en sak er det ikke reagert med annen straff enn fradømmelse av stilling. Saken gjaldt en polititjenesteperson som ble domfelt for korrupsjon etter at han hadde saksbehandlet og innvilget søknad om oppholdstillatelse i Norge for et familiemedlem.
En arrestforvarer som hadde lekket taushetsbelagte opplysninger til personer i et kriminelt miljø ble, ved siden av at han ble fradømt retten til å ha stilling i politiet i 5 år, dømt til å betale en bot på kr. 10 000. Den strengeste straffen som har vært utmålt ved siden av fradømmelse av stilling i saker hos Spesialenheten er to års ubetinget fengsel.
Strafferammen for de lovbrudd tiltalte dømmes for er ikke av vesentlig betydning for fradømmelsesspørsmålet. Det er flere eksempler på at brudd på taushetsplikt, jf. straffeloven § 121 første ledd, som har en strafferamme på seks måneder i fengsel, har medført fradømmelse av stilling.
Et argument som har vært fremmet fra forsvarerhold i sammenheng med fradømmelse av retten til stilling, og da særlig i forhold til erfarne tjenestemenn, er at følgene blir for inngripende ved at den domfelte også mister retten til pensjon fra fylte 57 år. Spørsmålet ble i 2011 kommentert av Høyesterett i en sak som gjaldt en tjenestemann som ble domfelt for korrupsjon. At domfelte ved å miste stillingen også mistet retten til pensjon anså Høyesterett å være en følge av hans straffbare handlinger som ikke skulle tillegges vekt ved straffutmålingen.
Det er få eksempler på saker hvor Spesialenheten har lagt ned påstand om at domfelte fratas retten til stilling i politiet, hvor retten ikke har konkludert med det samme. En tjenestemann som ble domfelt for overtredelse av straffeloven § 200 første ledd, straffeloven § 124 og straffeloven §.325 nr. 1 og nr. 3 for i sammenheng med et avhør å ha befølt en kvinne på brystene, ble av Borgarting lagmannsrett ikke fradømt stillingen. Domfelte ble frifunnet for flere lignende forhold og lagmannsretten uttalte at rettighetstap ikke var aktuell reaksjon når domfellelsen kun gjaldt en overtredelse av §.200 første ledd. Lagmannsrettens vurdering var også at den konkrete handlingen var i det nedre sjikt av hva som rammes av §.200 første ledd.
Publisert i årsrapport 2011.