Den som settes i politiarrest, er helt prisgitt sine voktere. Politiet og påtalemyndigheten har ansvar for at det er lovlig grunnlag for hver enkelt frihetsberøvelse fra innsettelse til løslatelse. Politiet og påtalemyndigheten har ansvar for at den frihetsberøvedes grunnleggende behov og rettigheter er oppfylt til en hver tid. Det krever at den enkelte som har arbeidsoppgaver tilknyttet arresten, opptrer korrekt og ansvarlig og at politidistriktene har gode rutiner for denne delen av sin virksomhet.
Sammendrag av flere av sakene som er omtalt i artikkelen og andre saker som gjelder hendelser i arrest kan finnes på Spesialenhetens nettside.
Spesialenheten avgjorde i 2011 to saker som gjaldt alvorlige hendelser i sentralarresten i Oslo. Saken som Spesialenheten etterforsket og avgjorde først, gjaldt en 17 år gammel asylsøker som var pågrepet mistenkt for medvirkning til salg av narkotika den 8. mars 2010. Før fengslingsmøtet 10. mars besluttet påtalemyndigheten å trekke fengslingsbegjæringen og 17-åringen skulle ha blitt løslatt. Blant annet på grunn av mangelfulle rutiner og uklare ansvarsforhold forble han sittende i politiarrest frem til 12. mars. Oslo politidistrikt ble ilagt et forelegg for grov uforstand i tjenesten. I påtalevedtaket ble det særlig fremhevet at organiseringen av jourordningen for påtalejuristene representerte risiko for svikt ved ansvarsoverføring og manglende oversikt. Oslo politidistrikt varslet Spesialenheten om at rutinene var lagt om.
Bruk av foretaksstraff er fakultativt, og selv om det er begått en straffbar handling som foretaket kan holdes ansvarlig for, skal de hensyn som taler for og mot foretaksstraff vurderes konkret i hver enkelt sak. Da Spesialenheten senere i 2011 avgjorde en sak mot Oslo politidistrikt som også gjaldt en person som ble sittende i arrest for lenge, ble det vurdert ikke å være hensiktsmessig å gi foretaksstraff selv om saken var alvorlig. En person ble pågrepet 7. juli og bragt til sentralarresten hvor en påtalejurist senere samme kveld opprettholdt pågripelsen og utstedte et forelegg for besittelse av narkotika. Forelegget ble vedtatt. Den pågrepne hadde oppgitt at han ønsket å søke asyl i Norge og Politiets utlendingsenhet (PU) ble derfor varslet. En politiadvokat i PU besluttet at frihetsberøvelsen kunne opprettholdes inntil asylregistrering var foretatt. Beslutningen ble meddelt operasjonsleder i PU og arresten i Oslo, og i politidistriktets arrestjournal ble følgende notert: ”Overført og hentet av PU 8.7.10 kl.13.30.” Asylsøkeren ble imidlertid ikke hentet og ble sittende i arresten frem til 13. juli 2010 da han ble løslatt og avhentet for asylregistrering. Etterforskingen avdekket ikke hvem som hadde notert asylsøkeren som avhentet. Spesialenhetens vurdering var at det som følge av flere anonyme feil var begått en overtredelse av straffelovens bestemmelse om grov uforstand i tjenesten. Da saken lå noe tilbake i tid og politidistriktet hadde varslet om at rutinene var lagt om som følge av saken som medførte foretaksstraff, mente Spesialenheten at en ny foretaksstraff ikke ville ha noen preventiv virkning. Både PU og politidistriktet ble imidlertid bedt om å gå gjennom saken administrativt på nytt for å forhindre lignende feil i fremtiden.
Spesialenheten utferdiget i 2011 forelegg til Hedmark politidistrikt for grov uforstand i tjenesten som også gjaldt forhold knyttet til arrestopphold. Når noen dør mens de er tatt hånd om av politiet, skal Spesialenheten iverksette etterforsking selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbar handling. I mars 2010 tok en person livet av seg i arresten i Hedmark politidistrikt. Spesialenheten fant at det ikke var noe å utsette på tilsynet med arrestanten, men etterforskingen viste at han først hadde blitt fremstilt for fengsling den fjerde dagen etter at han ble pågrepet. Til grunn for foretaksstraffen lå også at det ikke var dokumentert at politidistriktet i løpet av tiden arrestanten ble holdt i politiarrest hadde kontaktet kriminalomsorgen for overføring til fengsel.
Spesialenheten etterforsket et dødsfall i arresten i Bergen i 2011. Arrestanten var vurdert av lege før innsettelse og la seg til å sove i cellen. Da arrestanten skulle hentes neste morgen var hun død av narkotika inntatt før innsettelse. Det var ikke mulig å fastslå eksakt dødstidspunkt. Etterforskingen viste at hun fikk forskriftsmessig tilsyn gjennom natten av alle arrestforvarerne utenom en, uten at noen oppdaget at det var noe galt. Spesialenheten anmodet politidistriktet om å vurdere administrativt opplæringen og retningslinjer for tilsyn med ruset arrestant som sover. Det ble også vist til at etterforskingen avdekket at enkelte av de som var avhørt i saken, ikke kjente til innholdet i Politidirektoratets brev av 28. april 2009. I skrivet foretas en gjennomgang av tidligere dødsfallsaker for erfaringslæring i politidistriktene. Spesialenhetens gjennomgang av lyd- og bildematerialet fra arresten viste at en av arrestforvarerne ikke ved noen av inspeksjonene så inn gjennom inspeksjonsluken i celledørene. Spesialenheten mente at dette var et så kvalifisert avvik fra den tjenesteutførelsen som arrestforskriften krever, at arrestforvareren fikk et forelegg for grov uforstand i tjenesten. Forelegget er vedtatt.
I saker som gjelder hendelser i arrest, kommer det ofte frem opplysninger om at arrestanten i forbindelse med visitasjon har blitt kledd helt naken. Av og til er det selve ”strippingen” som anmeldes til Spesialenheten, men ofte kommer opplysningen frem i forbindelse med etterforskingen av anmeldelse av andre hendelser i arresten. I flere saker har tjenestemenn i avhør gitt uttrykk for at det er rutine for at alle arrestanter strippes før innsettelse i celle. Spesialenheten etterforsket i 2011 en sak hvor en person ble kledd helt naken under inkvirering og deretter ble låst inn på cellen uten å ha fått klærne tilbake. Spesialenheten mener det kan reises spørsmål om gjeldende regelverk om såkalt sikkerhetsvisitasjon åpner for at alle som settes i arrest strippes helt. Spesialenheten har pekt på at regelverket må forstås slik at innholdet i sikkerhetsvisitasjonen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen viser at kroppsvisitering av frihetsberøvede personer, herunder avkledning og intim undersøkelse, kan innebære en krenkelse av artikkel 3 om umenneskelig eller nedverdigende behandling, dersom den gjennomføres uten et legitimt formål og med passende respekt for menneskelig verdighet.
Anklager fra arrestanter om at de har blitt utsatt for vold i arresten, kan være vanskelige saker på mange måter. Av og til er bevissituasjonen vanskelig – ikke sjelden var arrestanten ruset og ord står mot ord om hva som faktisk har skjedd. Andre ganger er det ikke tvil om at det er brukt makt f.eks. fordi arrestanten satte seg til motverge, men spørsmålet er om maktbruken var nødvendig og forholdsmessig. Spesialenheten har i 2011 avgjort tre saker som gjelder maktbruk i arresten med straffreaksjon. En polititjenestemann ble tiltalt for uprovosert vold mot en person som skulle settes inn på glattcelle. Polititjenestemannen erkjente forholdet og ble domfelt i tingretten til en straff av 30 dager betinget fengsel og bot på kr. 20 000. Straffutmålingsanke, som bl.a. gjelder påstand om tap av stilling, skal behandles av lagmannsretten i 2012. En arrestforvarer som bisto ved sikkerhetsvisitasjon av en arrestant som ikke ville ta av seg jakken, brøt arrestanten i gulvet og øvde press mot arrestantens arm slik at armen brakk. Arrestforvareren vedtok ikke forelegget fra Spesialenheten, og saken er berammet for retten i 2012. Den siste saken gjaldt en polititjenestemann som slo mot skulderen på en arrestant, deretter tok grep om halsen på han og holdt han nede på gulvet. Maktbruken var en reaksjon på det han oppfattet som arrestantens utfall med beinet mot tjenestemennene som skulle visitere han. Tjenestemannen holdt arrestanten nede ved å sette sitt kne over hodet på arrestanten. Tjenestemannen har ikke vedtatt forelegget fra Spesialenheten, og saken vil bli berammet for retten i 2012. I de to foreleggssakene er det bl.a. lagt vekt på at tjenestemennene raskt tyr til relativt voldsom maktbruk uten at det etter Spesialenhetens vurdering er gjort nok for å løse opp i situasjonen med mindre inngripende tiltak. I alle disse tre sakene er det sikret bilde og lydopptak fra arresten.
Publisert i årsrapport 2011.