Det følger av politiloven § 6 at politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen når det er nødvendig og forsvarlig. Bruken av makt må også være forholdsmessig. det kan ut fra regelverk, rettspraksis og juridisk teori slås fast at politiets adgang til å bruke slag som maktmiddel er begrenset. Slag vil i utgangspunktet bare kunne benyttes som forsvarsmiddel eller i de aller skarpeste situasjonene.
Auglend med flere skriver i boken ”Politirett” på side 435 følgende om bruk av slag som maktmiddel: ”Polititjenestemannens håndmakt kan ha mange ytringsformer, fra den svakeste pressing via fysisk fjerning ved bæring eller tvangsmessig forflytning eller føring, til nedbryting av motstand ved ren muskelkraft, om nødvendig ved bruk av slag. Dette siste er som hovedregel bare tillatt i nødstilfelle…”
Våpeninstruksen har regler om bruk av slag med kølle. Slag må bare benyttes i særlige faresituasjoner eller når tjenestehandlingen ikke kan gjennomføres uten at politimann utsettes for skade. Slag skal ikke rettes mot hodet. Spesialenheten har behandlet en rekke saker hvor politiet har vært anmeldt for ulovlig maktbruk ved å ha slått mot hodet. Sakene berører ulike situasjoner, slag brukt av politiet i selvforsvar (nødsituasjon), slag som maktmiddel overfor en person som ikke responderer på annen maktbruk, slag med formål å vekke/distrahere en person og slag som svar på annen type provokasjon enn slag.
Spesialenheten har i flere saker om slag mot hodet ment at det har vært grunnlag for straffereaksjon. Selv om domstolene i noen saker ikke har funnet at maktbruken var utilbørlig og straffbar, har bruken av slag likevel ikke vært vurdert å være rettmessig. Domstolenes frifinnelser endrer følgelig ikke utgangspunktet om at slag kun må brukes i de aller skarpeste situasjonene. Av nyere Høyesterettspraksis som gjelder bruk av slag i pågripelsessituasjoner vises til Rt 2007 side 1172 og Rt 2007 side 1473.
Slag som svar på en forutgående provokasjon vil i lys av politiyrkets krav til profesjonalitet og selvbeherskelse ikke være rettmessige, jf politiinstruksen § 5-2. Er provokasjonen kraftig nok og slaget av den lettere varianten er det allikevel ikke gitt at det er grunnlag for straffereaksjon. Spesialenheten henla i 2008 en anmeldelse mot en polititjenesteperson som fiket til en 15 år gammel jente i ansiktet. Slaget var en umiddelbar respons på at jenta spyttet tjenestepersonen i ansiktet. Ved vurderingen av saken ble det sett hen til Høyesteretts avgjørelse i Rt.1992 side 1283 hvor det er uttalt: ”Domfelte kan etter min mening kritiseres for sin handlemåte, men man må også når det gjelder en politimann i tjeneste gi et visst, men meget begrenset spillerom for menneskelige reaksjoner på en kraftig provokasjon. I alle fall må dette gjelde når svaret på en provokasjon ikke er av mer voldelig karakter enn i dette tilfellet.” Riksadvokaten opprettholt Spesialenhetens vedtak, men uttalte blant annet følgende: ”Fiking, spytting og annen lignende oppførsel fra polititjenestemenns side som reaksjon på å bli spyttet i ansiktet er uakseptabel og kritikkverdig. Slik opptreden er i strid med politiinstruksen § 5-2 om polititjenestemenns opptreden i tjenesten…” Riksadvokaten påpekte at selv om en ellers straff bar handling kan lades straffri i medhold av straffeloven § 228, tredje ledd, blir handlingen likevel ikke rettmessig.
Spesialenheten har i 2010 gitt påtaleunnlatelse til en polititjenesteperson som med flat hånd slo en ung mann i ansiktet. Slaget er vurdert å være en umiddelbar reaksjon på at mannen, som nektet å etterkomme pålegg fra politiet, demonstrativt blåste sigarettrøyk i ansiktet på polititjenestepersonen. Spesialenhetens vurdering er at det å bli blåst sigarettrøyk i ansiktet som provokasjon ikke kan likestilles med å bli spyttet på.
Spesialenheten har i 2010 henlagt en annen sak med henvisning til straffeloven § 228, tredje ledd hvor slag ble benyttet mot en persons hode. I denne saken var den forutgående provoserende handling at tjenestepersonen ble spyttet mot og fikk spyttet inn i munnen.
Noen tjenestepersoner har i avhør hos Spesialenheten forklart seg om bruk av slag benyttet i pågripelsessituasjoner for å distrahere, for eksempel for å skape et øyeblikks forvirring, som gjør det lettere å påføre en umedgjørlig person håndjern. Spesialenheten har i en sak stilt spørsmål til Politihøgskolen om dette er en fremgangsmåte som er vurdert der og som det undervises i. Politihøgskolen har uttalt at maktbruk for å oppnå distraksjon/sjokkeff ekt ikke er en del av opplæringen i arrestasjonsteknikk.
Slag, og i særdeleshet slag mot hodet, er metodebruk høyt opp i maktstigen. Et politikorps som bruker slag i situasjoner som kunne vært løst med lempeligere inngrep vil stå i fare for å tape tillit i befolkningen. Det er derfor viktig at den strenge standarden som settes av Politihøgskolen også er førende for hva som aksepteres gjennom praktisk tjeneste.
Et moment i vurderingen av hva som kan aksepteres uten å være straff bart er selvsagt også den profesjonaliseringen som stadig skjer i politikorpset. Det er neppe tvil om at det i dag stilles strenge krav til polititjenestepersoners evne til å takle vanskelige oppgaver uten å miste selvbeherskelsen.
Spesialenheten har i 2010 sendt flere saker som gjelder bruk av slag til administrativ vurdering i politidistriktet.
Publisert i årsrapport 2010.