Flere utenlandske tiggere anmeldte i 2012 politiet i Oslo.
Sakene har for Spesialenheten i hovedsak reist spørsmål om lovligheten av politiets ordensmessige inngripen, blant annet ved bortkjøring av personer fra et sted til et annet sted som ligger flere kilometer unna. Tiggere har blant annet oppgitt å ha blitt bortkjørt til bensinstasjoner langs E-18 mot Sverige, mange kilometer fra Oslo sentrum.
Politiet i Oslo har framhevet at det har vært ordensmessige utfordringer knyttet til utlendinger som har oppholdt seg i byen for å tigge til livets opphold. Det oppgis å være brukt store ressurser for å opprettholde ro og orden, hindre ulovlig camping mv. Det er vist til at næringsdrivende har klaget over tilgrising, nasking og plagsom opptreden overfor kunder. Politiet i Oslo har internt utarbeidet flere skriv og tiltakskort om hvordan ordensmessige spørsmål forbundet med tigging skal håndteres. Politidistriktet har i brev til Politidirektoratet vist til at situasjonen som har oppstått reiser flere spørsmål, herunder om politiloven og kommunale vedtekter gir et godt nok hjemmelsmessig grunnlag for de tiltak som anses påkrevet.
Bortkjøring er et tiltak som ikke har noen klar forankring i politiloven av 1995. Tiltaket, som kan oppfattes å være et lempeligere alternativ til innbringelse, har i noe omfang vært benyttet av politiet for å løse opp i ordensmessige spørsmål og for å hindre at personer som forstyrrer den alminnelige orden straks gjenopptar aktiviteten som det er grepet inn i forhold til. Høyesterett har i en avgjørelse som gjelder en hendelse før politilovens ikrafttreden (Rt. 1995 s. 1195) – hvor det den gang ble lagt til grunn at bortkjøring var en ordensmessig inngripen i kraft av politiets generalfullmakt – uttalt at en viss bortkjøring kan godtas og at spørsmålet er hvor langt og til hva slags sted bortkjøringen kan skje.
Spesialenheten har påpekt at det er tvilsomt om bortkjøring i alle sammenhenger kan anses å være et forsvarlig og forholdsmessig inngrep overfor personer som bedriver tigging og som ikke har noe sted å bo. Etter Spesialenhetens vurdering synes politiet i noen tilfelle heller ikke å ha foretatt en konkret bedømmelse av forholdsmessigheten ved inngrepet. Å bli kjørt bort vil være et mer inngripende tiltak for en eldre person med helseproblemer enn for en ung mann som er rask til bens. Spesialenheten mener også det i lys av Høyesteretts avgjørelse kan stilles spørsmål ved politiets valg av steder for bortkjøring. Flere personer som har vært bortkjørt har oppgitt at de er kjørt til steder hvor det har vært vanskelig å orientere seg og ta seg bort fra. Det er i sammenheng med bortkjøring også vist til språkproblemer og at bortkjøringen har medført at de har vært skilt fra sitt reisefølge.
Spesialenheten har også i saker som gjelder politiets bruk av bortvisning som ordensmessig inngrep mot tiggere (forbud mot opphold i et bestemt område) reist enkelte spørsmål knyttet til gjennomføringen. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltakets varighet. Tiltakets varighet bør etter Spesialenhetens vurdering begrenses til den tidsperiode som kreves for å løse opp i den aktuelle situasjonen. Etter Spesialenhetens vurdering kan for eksempel ikke klager fra næringsdrivende eller publikum om «aggressiv tigging» begått av noen få personer åpne for at større grupper kan bortvises fra et sted i lengre tid. I noen tilfelle er oppgitt at bortvisningen har hatt en varighet av 48 timer.
Et forhold som har vanskeliggjort Spesialenhetens arbeid med anmeldelser fra utenlandske tiggere er at politiets loggføring av oppdrag synes å være mangelfull. Det har ved anklager om urettsmessig bortkjøring eller andre inngrep vært vanskelig å finne fram til hvilken patrulje som har utført oppdraget. Dette, selv om det i politidistriktet er gitt direktiver om at oppdrag knyttet til utenlandske tiggere skal loggføres. Det er i flere anmeldelser anført at politiet har opptrådt på et vis som har medført at personer har følt seg krenket. Påstandene har på grunn av politiets mangelfulle loggføring vært vanskelige å forfølge.
Det har ikke vært grunnlag for å konkludere med straffansvar i noen av sakene som Spesialenheten har behandlet. Spesialenheten har imidlertid oppfordret politiet til å gjennomgå sin egen praksis i forhold til ordensproblemer knyttet til tigging. Det er i den sammenheng understreket at rutiner og praksis for loggføring av tiltak må forbedres.
Publisert i årsrapport 2012.