Page 19 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020

Høyesterett 9. og 10. februar 2021. Resultatet er i skrivende stund ikke klart. Høyesteretts avgjørelse i saken er selvsagt av stor interesse.
Spesialenheten henla høsten 2020 en sak etter sammenstøt mellom en politibil og en MC. Pressen hadde på forhånd publisert en video fra hendelsen. Spesialenheten la i sin avgjørelse av saken vekt på et annet opptak enn det pressen hadde, og pressen begjærte innsyn i dette videoopptaket. Ved vurdering av å gi eller avslå innsynet, var flere av ovennevnte momenter del av vurderingen, slik som på den ene siden åpenhet om Spesialenhetens avgjørelser og befolkningens tillit til de vurderingene som begrunnet hen­ leggelsen, og på den andre siden at saken ikke var endelig avgjort siden den var påklaget til riks­ advokaten. Det ble også vektlagt at pressen hadde fått tilsendt anonymisert vedtak der begge videoopptakene var beskrevet, og således kunne ettergå Spesialenhetens vurderinger. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke var «særlige grunner» til å gi pressen innsyn og at innsynet heller ikke var «ubetenkelig av hensyn til sakens videre behandling». Etter at saken var endelig avgjort ved riksadvokatens beslutning om å opprettholde henleggelsen, mente Spesial­ enheten at det var «saklig grunn» til å gi pressen innsyn i videoopptaket, og opptaket er nå gitt ut.
Pressen har innsynsrett i en forkynt tiltale­ beslutning. Det samme gjelder for forelegg som ikke er vedtatt, og som trer i stedet for tiltale. Pressen har ikke innsynsrett i vedtatte forelegg.
Det er viktig for Spesialenheten å ha åpenhet om våre avgjørelser, og vi praktiserer meroffentlighet. Vi har over flere år skrevet anonymiserte sammendrag av alle avgjørelsene våre, og sammendragene er publisert på nettsiden vår.
I en del saker publiserer vi også vedtak som er anonymiserte. Det er vår erfaring at praksisen med å publisere sammendrag begynner å bli kjent for journalister rundt om i landet, og vi mottar jevnlig anmodninger om å få tilsendt anonymiserte vedtak basert på opplysninger om saker på nettsiden eller ønske om anonymiserte vedtak i nylige avgjorte saker. Slike anmodninger innvilges i all hovedsak.
I 2021 vil vi også benytte sosiale media for å bekjentgjøre våre vedtak, for på den måten å formidle disse raskere, og eventuelt til nye grupper.
Ikke sjelden mottar vi også henvendelser fra journalister om innsyn i statistikkgrunnlag innen bestemte temaer og innsyn i tilhørende saker. For eksempel kom det slike henvendelser i forbindelse med saker om politivold i USA og ønske fra norsk presse om oversikt over antall saker, med tilhørende avgjørelser, der personer har blitt drept av politiet i Norge. Å svare på slike henvendelser er kapasitetskrevende fordi de innebærer mye manuelt arbeid, særlig med tanke på anonymisering av avgjørelsene. Samtidig er det Spesialenhetens ønske å kunne bidra med opplysninger fra vårt straffesaksarbeid. Vi forsøker derfor så langt det lar seg gjøre å gi etterspurte opplysninger, herunder å stille opp til intervjuer.
Regelverket om innsyn i straffesaksdokumenter fremgår primært av straffeprosessloven § 28, påtaleinstruksen § 16­5 og politiregister­ forskriften § 27­2. Riksadvokaten utga i 2017 (Riksadvokatens skriftserie 3/2017) veilederen «Innsyn i straffesaksdokumenter for andre enn sakens parter», som gir god anvisning på de ulike kryssende hensyn som må vurderes.
Spesialenheten for politisaker
19
Årsrapport 2020