Page 26 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020

Politiets registre omfatter både de registrene som politiet benytter i forbindelse med straffe­ saker og de registrene politiet benytter for å gjennomføre sivile oppgaver. Politiets sivile opp­ gaver er blant annet utlendingsforvaltning, og behandling av saker om pass, førerkort og våpen.
Politidistriktene har utarbeidet instrukser for bruk av politiets informasjons­ og kommunika­ sjonsteknologi (IKT) som skal gjennomleses og underskrives av alle ansatte. Av disse instruksene fremgår det at den ansatte kun har anledning til å søke i registrene når han/hun har et tjenestemessig behov. Dette betyr at å søke til private formål er forbudt. Å søke i politiets registre uten tjeneste­ messig behov (uberettigede søk) vil dermed kunne utgjøre et straffbart forhold.
Det er Kripos som er behandlingsansvarlig (eier) for politiregistrene og UDI som er behandlings­ ansvarlig for Utlendingsdatabasen, som DUF er en del av. All bruk av registrene blir logget, og både Kripos og UDI har utviklet kontrollsystemer som reagerer med avviksmeldinger dersom ansatte benytter registrene på en måte som ikke er lov, slik som å søke på seg selv eller på familie­ medlemmer. Kripos og UDI melder avviket videre til politidistriktet som tjenestepersonen er ansatt i, og politidistriktet beslutter om saken skal sendes til Spesialenheten for etterforsking.
Ved mistanke om at en politiansatt har foretatt søk uten tjenestemessig behov, innhenter Spesialenheten logginformasjon fra Kripos eller UDI som ledd i etterforskingen.
Uberettigede søk vurderes etter straffeloven §§ 171 og 172 om tjenestefeil. Bestemmelsene setter straff for den som utøver eller bistår til utøving av offentlig myndighet og som grovt bryter sin tjenesteplikt.
Kravet om at bruddet må være grovt innebærer at bagatellmessige forgåelser ikke omfattes. Om dette vilkåret uttales det i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) kap. 12.2.4, s. 338:
«Vilkåret har betydning på to punkter: For det
første må avviket fra korrekt handlemåte være grovt. For det andre må det være tale om brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning.»
Skyldkravet etter straffeloven § 171 er forsett. Anvendelsesområdet for § 172 er handlinger som objektivt sett omfattes av straffeloven
§ 171, men hvor skyldkravet er grov uaktsomhet.
Av politiregisterloven § 21 følger at direkte søk i registrene er betinget av at tjenestepersonen har et tjenestemessig behov og at bruken foretas for å realisere et av lovens formål.
Etter politiregisterforskriften § 8­3 annet ledd er vilkåret tjenestemessig behov oppfylt dersom tjenestepersonen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjenes­ te, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene. Ifølge § 8­3 første ledd skal direkte søk kun skje dersom det er et tjeneste­ messig behov og det er nødvendig for å oppnå de formålene som er nevnt i forskriften § 8­2, som blant annet er behandling av opplysninger i straffesaker og til politimessige formål.
Uberettigede søk utgjør etter Spesialenhetens syn et avvik fra korrekt handlemåte som følger av politiregisterloven med forskrifter. Ved vurderingen av om det dreier seg om brudd på en tjenesteplikt av betydning, vil Spesialenheten peke på at risikoen for at sensitive opplysninger kommer på avveie øker når det foretas søk som ikke er begrunnet i tjenestemessige behov. Avgjørende for vurderingen av om pliktbruddet er grovt er risikoen for spredning, ikke om opp­ lysningen faktisk ble spredd. Er opplysningen spredd må det i tillegg vurderes om det foreligger et brudd på lovbestemt taushetsplikt.
I henhold til Spesialenhetens praksis og retts­ praksis er søk uten tjenestemessig behov å anse som brudd på en tjenesteplikt, og ett søk kan være tilstrekkelig for at bruddet anses som grovt, jf. dom fra Oslo tingrett av 9. januar 2020.
26