Page 27 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020

Uberettiget bruk av politiregistrene og fare for taushetsbrudd er etter Spesialenhetens syn en utfordring i politiet, og det kreves bevissthet på alle nivåer. Ved å foreta uberettigede søk misbruker for det første tjenestepersonen tilliten vedkommende er gitt gjennom å ha tilgang til politiets registre, men også den generelle tilliten til en profesjonell informasjons­ håndtering i politiet svekkes. Taushetsbrudd er også alvorlig fordi det selvsagt svekker personvernet og kan være ødeleggende for etterforskingen.
I 2020 har Spesialenheten reagert med forelegg eller påtaleunnlatelse i ti saker som gjelder uberettigede søk og overtredelse av straffeloven §§ 171 eller 172. I fem av sakene har det vært tale om uberettigede søk i Datasystemet for utlendings­ og flyktningesaker (DUF). I de fleste sakene hvor Spesialenheten har reagert med påtaleunnlatelse eller forelegg har det vært sivilt tilsatte i politiet som har foretatt de uberettigede søkene. Se nærmere omtale på side 38.
Nærmere om søk i datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF)
DUF er saksbehandlingsdelen i Utlendings­ databasen. Registeret benyttes i forbindelse med utlendingsforvaltningens behandling av utlendingssaker, slik som søknader om asyl, familiegjenforening, oppholdstillatelser etc.
Det er flere tusen ansatte, herunder politi­ ansatte, som har tilgang til dette registeret og som benytter registeret i sitt daglige arbeid.
Bruken av DUF reguleres av personopplysnings­ loven og personvernforordningen (GDPR), sammenholdt med utlendingsloven og utlendings­ forskriften. Det er bare anledning til å benytte registeret i samsvar med de formål som opplys­ ningene er innhentet for, altså skal det også for bruk av DUF være et tjenestemessig behov.
Det er ifølge GDPR artikkel 9 forbudt å behandle opplysninger om rase, etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion og annen overbevisning, helseopplysninger og opplysninger om seksuelle
forhold eller seksuell orientering. Utlendings­ forvaltningen har likevel lov til dette for å oppfylle norske myndigheters oppgaver på utlendings­ forvaltningens område. At DUF­registeret inne­ holder slike svært sensitive personopplysninger om en stor mengde personer, innebærer strenge krav til at tjenestepersonene ikke gjør seg kjent med eller benytter opplysninger fra registeret uten å ha tjenestemessig behov. UDI er helt klare på at det ikke er lov til å søke på seg selv, på familiemedlemmer, på venner og bekjente eller «kjendiser». Dette er videreformidlet fra UDI til politidistriktene.
Søk i DUF til private formål er klart egnet til å svekke tilliten til politiets og utlendingsforvalt­ ningens vern om personopplysninger, og med­ fører økt risiko for at opplysninger kommer på avveie eller kan misbrukes. Etter Spesialenhetens syn innebærer all bruk av DUF, som ikke er begrunnet i tjenstlige formål, et straffbart brudd på en tjenesteplikt.
Stavanger tingrett avsa 13. januar 2021 dom mot en sivilt ansatt som arbeider i utlendings­ forvaltningen i politiet. Den ansatte hadde gjort en rekke søk over flere år på sin ektefelle og andre familiemedlemmer/venner. Forelegget som Spesialenheten ila ham, gjaldt søk på ekte­ fellen, en nær venn, en slektning, en bekjent/ venn og seg selv i DUF i 2019 (ca. 10 søk). Den ansatte vedtok ikke forelegget. Tingretten slo fast at det kun er anledning til å gjøre oppslag når søkene er tjenstlig begrunnet. Oppslagene som den ansatte hadde gjort var brudd på tjeneste­ plikt fordi de ikke var gjort som ledd i hans arbeid. Henvendelsene fra dem han hadde søkt på var kommet til ham på grunn av den private relasjonen som var mellom dem, og søkene i DUF var for å besvare private henvendelser og ønsker, ikke gjort som ledd i hans ordinære arbeidsutfø­ relse. Arbeidsgiveren hadde også klart formidlet at ansatte ikke skal tilrettelegge eller håndtere saker for nær familie, venner eller andre i nær relasjon. Hans søk var også brudd på politi­ distriktets habilitetsregler.
Spesialenheten for politisaker
27
Årsrapport 2020