Page 28 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020
P. 28

 28
Tingretten bemerket at DUF inneholder svært personsensitive opplysninger, og at det er av sentral betydning at tilgang til og behandling av slike opplysninger begrenses til det som er i tråd med utlendingsloven, av hensyn til de som er registrert. DUF vil også kunne inneholde politiets interne opplysninger om eventuelle omgåelser av utlendingsloven eller planlagte kontrolltiltak. Denne type opplysninger er det viktig at ikke deles med den det gjelder, eller dennes nær­ stående. Det er dermed behov for regler som hindrer oppslag i nærstående sine saker selv når disse ønsker oppslagene utført.
Han ble dømt til en bot på 9600 kroner og til å betale 3000 kroner i saksomkostninger. Dommen er anket.
Nærmere om nærstående
Nærstående er personer som man enten har en familiær relasjon til eller personer som man av annen årsak har en nær og sterk tilknytning til, eksempelvis nære venner og/eller kollegaer.
Ansatte i politiet eller påtalemyndigheten skal ikke benytte registerinformasjon til egne private formål. Det er ikke adgang til å sjekke status i ektefellens sak om promillekjøring, undersøke om en potensiell kjæreste har et «rulleblad» eller undersøke om naboen er dømt for narkotika­ omsetning eller seksuallovbrudd. Likeså kan man heller ikke sjekke om utlendingsmyndigheten har iverksatt undersøkelser om en mulig ektefelle som ønskes til Norge kan være utsatt for tvangsekteskap eller hva en kjendis er satt under etterforsking for etc.
Slik det er bemerket i ovennevnte dom fra Stavanger tingrett er også habilitet en problem­ stilling. Som tjenesteperson er man inhabil til å behandle saker som omhandler nærstående. Dette utelukker også at man foretar søk i politiets registre på disse personene. Man kan noen ganger være i tvil om man er habil eller inhabil til å gjøre søk. Dette kan særlig være en aktuell problem­ stilling på små tjenestesteder. Ved slik usikkerhet vil det etter Spesialenhetens syn være hensikts­
messig å informere/konsultere en overordnet før man gjør søket. Åpenhet vil kunne ha betydning ved vurderingen om tjenestepersonen har opptrådt straffbart eller ikke.
En gjennomgang av sakene hvor Spesialenheten har reagert med påtaleunnlatelse/forelegg for uberettigede søk i 2020, er det i seks av sakene foretatt søk på blant annet personer som Spesialenheten har definert som nærstående.
Brudd på taushetsplikt
Straffeloven § 209 setter straff for «den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift. Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushets­ plikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ». Skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett.
Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.
Ved uberettigede søk i politiets registre tilegner tjenestepersonen seg kunnskap vedkommende ellers ikke skulle hatt, og risikoen for spredning av informasjonen øker.
For å kunne straffe noen for overtredelse av straffeloven § 209 må Spesialenheten kunne bevise at opplysningen(e) faktisk er videre­ formidlet til noen som ikke skulle ha disse. Hovedvekten av sakene Spesialenheten har hatt til behandling gjelder mistanke om søk uten tjenestemessig behov, men i to av sakene avgjort i 2020 var det bevis for at tjenestepersonen også hadde brutt taushetsplikten.
 




















































































   26   27   28   29   30