Page 29 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020

TEKST Spesialenheten for politisaker
Bruk av sosiale medier
– Råd fra sjefen for Spesialenheten
Sosiale medier er kommet for å bli, og er i dag en del av en normal sosial omgangsform. De aller fleste i politiet og påtalemyndigheten benytter ulike plattformer for sosial omgang. Snapchat er hyppig brukt, og er veldig integrert i det daglige livet for mange. Mange oppretter også ulike grupper med kolleger, der det deles likt og ulikt. Tjenesterelaterte ting blandes med annet privat. Det kan være en fallgruve! Grensen mellom det tjenesterelaterte og private viskes ut. Det er så fort gjort å bryte taushetsplikten, ved å sende et bilde av en artighet skjedd i tjenesten eller et rart beslag. Det kan virke så uskyldig der og da, gjerne gjort i beste hensikt. Likevel kan det bli feil – og straffbart – fordi man sender noe som ikke burde vært sendt, det sendes til feil mottaker, bildet viser seg å inneholde sensitiv informasjon eller at
man feilaktig tenker at «mottaker har jo taushets­ plikt, det er jo politiet». Kanskje benyttes også sosiale medier til å komme i kontakt med personer som man i utgangspunktet hadde en tjeneste­ messig relasjon til. Det er fort gjort å overskride straffesanksjonerte grenser i slike tilfeller, ikke minst dersom hensikten er å oppnå en seksuell relasjon. Da skal virkelig alle varselklokker ringe!
Vi skrev mye om polititjenestepersoners bruk av sosiale medier i årsrapporten for 2019. Feil bruk har medført en rekke straffesaker. Vi har igjen denne type saker under etterforsking. Mitt råd til den enkelte, og til ledere på ulike nivå, er å ha høy bevissthet om all bruk av sosiale medier som berører ulike sider ved tjenesten. Det kan hindre straffesaker mot tjenestepersoner.
Spesialenheten for politisaker
29
Årsrapport 2020