Page 20 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2021
P. 20

 Ledere må sørge for å iverksette nødvendige undersøkelser.
Alle ledere og medarbeidere i etaten har ansvar for å ivareta god internkontroll innenfor sitt ansvarsområde. Internkontrollen skal tilpasses risiko og konsekvens ved overtredelser. Lederne har ansvar for å identifisere risikofaktorer innenfor eget ansvarsområde, iverksette risiko­ reduserende tiltak og sikre at medarbeiderne har kompetanse og kapasitet til å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Lederne skal følge opp at regelverket etterleves og vurdere om intern­ kontrollen fungerer tilfredsstillende.
Balansen mellom tillit og kontroll
Tillit er en viktig verdi i arbeidslivet. Men høy tillit i kombinasjon med liten kontroll øker risikoen for misbruk. Det motsatte av tillit er ikke mistillit, men å ha tilstrekkelige forholdsregler. Forholds­ regler omfatter både kontroll, veiledning og omsorg, som interesse og omsorg for politian­ sattes moralske karrierer. Hvilke forholdsregler man har og tar, har nær sammenheng med risiko­ erkjennelse. Utfordringen er å finne den ansvar­ lige balansen mellom tillit og kontroll. Dette er en av begrunnelsene for at ledelse i politiet er et fag som må dyrkes og utvikles.
Korrupsjon – fraværende risikoerkjennelse
Korrupsjonen Jensen er dømt for er på mange måter en typisk korrupsjonssak sett i lys av både forskning og politikorrupsjonssaker i andre land. Politikorrupsjon er vanskelig å oppdage, og kan pågå over mange år. Det handler ofte om infor­ mantbehandling, narkotikakriminalitet og gjeng­
kriminalitet. Også ledersvikt er et typisk trekk ved det som den internasjonale politiforskningen omtaler som politiskandaler. Men de ansvarlige lederne ved OPD vurderte aldri at det kunne handle om korrupsjon før sent på høsten 2013. Risikoerkjennelsen var fraværende.
Enkelte politiledere ga langt på veg uttrykk for at korrupsjon og andre lovbrudd begått av politi­ ansatte bare er «en enkeltstående sak» eller «det gjelder bare NN». En slik virkelighetsoppfatning legger ikke tilstrekkelig vekt på at korrupsjons­ risikoen i politiet er reell og alltid tilstedevær­ ende. Korrupsjonsrisiko er knyttet til at politiet innehar eksklusiv informasjon som har stor verdi ikke minst for kriminelle nettverk og miljøer.
Alle politiansatte kan i prinsippet lekke, selge informasjon, bli lokket, lurt eller truet.
Selv om korrupsjonen Jensen er dømt for på mange måter er en «typisk» sak om politikorrup­ sjon, er den forhåpentligvis sjelden. Norge er en stabil og veldrevet rettsstat, og tilliten til politiet er stor. Dette kan tilsi at korrupsjonsproblemet
i norsk politi ikke er stort, men det finnes svært lite forskning om politikorrupsjonens omfang og vesen i Norge. Utvalget har derfor anbefalt at det utarbeides en nasjonal forebyggingsstrategi og at det tas initiativ til forskning som kan belyse politikorrupsjon i Norge.
Informantbehandling
Politiet er avhengig av informasjon for å kunne bekjempe kriminalitet. Informasjonen kan komme fra personer med tilknytning til krimi­ nelle miljøer, fra såkalte kilder og informanter. Behandling av kilder og informanter er en av politiets skjulte metoder. Metoden er ikke lov­ regulert.
 20
 




















































































   18   19   20   21   22