Page 6 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2021

Også i 2021 har Spesialenheten behandlet politiskudd som har medført død. Sakene avstedkommer nesten alltid debatt om poli­ tiets bruk av skytevåpen. Tidvis blir det også kritiske merknader mot Spesialenheten fordi det ikke har vært reist tiltale i sakene der politiet har skutt mennesker med dødelig utgang. Slik kritikk fikk vi også i året som har gått, og må alltid føre til refleksjon hos oss.
Når mennesker dør som følge av politiets tjenesteutøvelse har både politiet og Spesialenheten en forpliktelse til å avdekke læringspunkter. Her er det potensiale til forbedring, også hos oss. Erfaringspunkter må bringes ut og faktisk føre til endring og læring. Utvalget som så på kontrollmekanismer for politiet i 20091 pekte på viktigheten av systemer og rutiner for kunnskapsbasert erfaringslæring. Bevæpningsutvalget2 foreslo i sin grundige gjen­ nomgang en systematisk evaluering av situasjoner der politiet har benyttet skytevåpen i tjenesten. Jeg er usikker på i hvilken grad sistnevnte er tilstrekkelig fulgt opp, men Spesialenheten har gjennom våre vedtak betydelig erfaring med alle typer politiskudd og bidrar mer enn gjerne ved et slikt arbeid.
Politiskudd mot personer med kniv er en utvikling vi ikke bare ser i Norge, men ellers i Norden. Vi har en rekke vedtak som belyser hvordan denne type politioppdrag er løst. En fellesnevner for sakene er nødverge, kort avstand og bruk av flere skudd. Taktikker og regelverk for å skape avstand er viktig. I så måte reiser jeg spørsmål om det bør vurderes om terskelen for varselskudd og rettet skudd ikke bør være den samme.
1 NOU 2009:12 Et ansvarlig politi, Åpenhet, kontroll og læring
2 NOU 2017:9 Politi og bevæpning, Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet
6