Page 19 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2022

I Kongsberg­rapporten legges en mer utvidet forståelse av hva læring i politiet må være til grunn.1 Her vises det til læring som kontinuerlige prosesser hvor ledere og medarbeidere søker å utvikle og å endre praksis, som vil inkludere deling og utvikling av kunnskap og kompetanse. Dermed blir læring i politiet også et spørsmål om meningsskaping. Det må skape mening hos de ansatte i politiet hva endringer innebærer, hvilken kunnskap som skal utvikles og deles, og hvordan etablert praksis skal endres for nødvendig utvikling av ny kompetanse og poli­ siær praksis. Det motsatte var i stor grad tilfellet med idealet/målet om ett politi eller en nærpoli­ tireform. Her viser vår forskning at begge deler ga liten mening i politiet for hvordan etablert praksis skulle endres i henhold til dette.2 Det påvirket derfor både læringsprosessene og implementeringen av reformen.
Læringsprosesser som deltakelse og praksis er nødvendig for at det skjer endring av praksis. Meningsskaping må ses i sammenheng med at det er mye kunnskap, ferdigheter, erfaringer og kompetanse på godt politiarbeid i politiet. Læring og meningsskaping skjer ikke uavhengig av dette. Det er ofte heller ikke ønskelig – heller handler det om å videreutvikle godt politiarbeid, og å gjøre endringer der hvor kriminalitetsbilde og ivaretakelse av samfunnsoppdraget krever det. March (1991) viser til meningsskapende prosesser hvor utnyttelse av eksisterende kunn­ skap og utforskning av ny kunnskap må balan­
1 https://www.politiet.no/globalassets/04­aktu­ elt­tall­og­fakta/evalueringsrapporter/evalue­ ring­av­psts­og­politiets­handtering­i­tilknyt­ ning­til­kongsberg­hendelsen­13.­oktober­2021.pdf
2 Filstad, C. (2020). Politiledelse og ledelse av nærpolitire­ formen. Forskning, diskusjoner og refleksjoner. PHS Forskning 2020:2
seres for å lykkes med organisasjonslæring og endring. Kun utforskning av ny kunnskap, som tilfellet er i mange organisasjoner som gjen­ nomgår endringer og reformeres, så utnyttes ikke den kompetansen som allerede er i organi­ sasjonen i tilstrekkelig grad. Og motsatt, ved for stor grad av tro på etablert praksis så utfordres denne ikke i tilstrekkelig grad for nødvendig kunnskapsutvikling. Læring i politiet må derfor ha nødvendig oppmerksomhet, både på utnyt­ telse av eksisterende kunnskap og utforskning av ny kunnskap, hvor balansen mellom de to avhenger av hvilken kunnskap som skal læres og utvikles. I implementering av politireformen burde balansen vært mer i fordel av utnyttelse av kunnskap på politiarbeid på stedet. Her viser forskningen vår at det inkluderte mange fagom­ råder, mens det innenfor etterretning kunne være en mer balanse mot utforskning. Poenget er at det ikke er gitt hva balansen skal være og at det avhenger av hvilken kompetanse som alle­ rede er i politiet og utnyttelsen av denne opp mot hvilken ny kompetanse som må utvikles.
Hva læring i politiet kan være?
Det initieres mange læringsmuligheter i politiet. Omfanget av blant annet trening, evaluering, videreutdannelse, tilbakemelding, erfaringslæ­ ring, etterretning, utredninger og lærings­ punkter er stor. I tillegg benyttes begreper som erfaringslæring, organisasjonslæring, kunn­ skapsbasert politiarbeid og politiet som lærende organisasjon. Det samme kan sies om ledelses­ plattformer, krav, retningslinjer og forventninger til ledelse (inklusive funksjonsrettet ledelse). Samlet sett kan det fremstå som et puslespill og mangfold av begreper med forskjellige formule­ ringer på hva læring i politiet er. I tillegg til at det vanskeliggjør hvordan den enkelte politileder skal lede læring for sine medarbeidere, og hvordan politiet skal utvikle en lærende organi­ sasjon. Jeg møter mange politiledere i min
Spesialenheten for politisaker
19
Årsrapport 2022