Page 20 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2022

Det er nettopp
hvordan læring må skje i praksis som vil gi en bedre og felles forståelse av læring i politiet.
forskning og på lederstudier på PHS, og nettopp hvordan de skal jobbe med læring fremstår for mange som noe uklart. Da tenker jeg ikke på teoretiske utredninger og å beherske ulike perspektiver på læring, men heller at det i det enkelte distrikt, seksjon, avsnitt, spesialenhet osv. er refleksjoner, diskusjoner og utvikling av en felles forståelse og språk på hva læring er i praksis i politiet. Det er ved denne forankringen lokalt at det samlet sett kan løftes opp sentralt som et spørsmål om organisatorisk læring og organisatorisk kompetanse i politiet. Og det er nettopp hvordan læring må skje i praksis som vil gi en bedre og felles forståelse av læring i poli­ tiet. Formålet må nødvendigvis være mer læring, mer tilretteleggelse for læring, og mer at de ansatte tar ansvar for felles og kollektiv læring
i praktisk arbeid. På den måten utnyttes at læring skjer gjennom praktisk arbeid.
Det er læring som henholdsvis individuell kognitiv læringsteori og situasjonsavhengig og sosiokulturell læring som har dominert lærings­ litteraturen. Individuell læring viser til hvordan individet tilegner seg kunnskap og ferdigheter som lagres for fremtidig bruk. Sosiokulturell læring forstår læring som deltakelse (både indivi­ duell og kollektiv) i praksis. Det er innenfor sosio­ kulturell læring at betydningen av uformell læring for å forstå læring i organisasjoner vekt­ legges. Uformell læring vil være den læringen
som ikke er formalisert, og den læringen som skjer når politiansatte utfører selvstendige eller kollektive arbeidsoppgaver, kommuniserer, observerer og/eller praktiserer sammen med kolleger og andre.3 Det at såpass mye av læringen er uformell, gjør at uformell læring
og deltakelse i uformelle praksisfellesskap kan gi både kompetent, men også «feil» eller utdatert kompetanse. Så all læring og kunnskap i politiet trenger ikke nødvendigvis å være positiv. Nettopp derfor er det så avgjørende å vite hvordan politiet lærer for å kunne være bevisst og å lede gode læringsprosesser og deling av ønskelig kunnskap og kompetanse. Heller enn at læring gir silotenkende fagmiljøer, uønsket ledelse eller manglende endringsvillighet.
Hva læring er i politiet vil derfor også handle om hva som læres når kunnskap deles mellom kolleger, avsnitt, seksjoner og distrikter, både formelt og uformelt. Eller sagt på en annen måte, for å bli bedre på læring i politiet er det viktig å vurdere hvilken kunnskap (hvem er de gode kunnskapskildene) som skal deles på hvilke læringsarenaer til beste for politiets samlede organisatoriske kompetanse.
Fra kunnskap til kompetanse i politiet
Mange forbinder læring med det konkrete, det tilrettelagte og hvor resultatet av læring kan måles, evalueres og vurderes. Dermed blir oftest omfanget av kurs, opplæring, utdannelse og trening vurdert å ivareta hvor gode organisa­ sjoner er på læring. Disse formelle læringsare­ naene vil ikke ivareta politiet som en lærende organisasjon. Kanskje med noe unntak på innhold i trening, så vil det først og fremst være snakk om
20
3
Filstad, C. (2022). Organisasjonslæring: fra kunnskap til kompetanse. 3.utg. Fagbokforlaget