Page 21 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2022

at politiansatte og politilederes tilegnelse av eksplisitt kunnskap. Eksplisitt kunnskap er kunn­ skap som kan formidles og deles gjennom språk,
i bøker, lovverk, retningslinjer, eller hva en fore­ leser eller kollega sier. Politiet vil derfor lære mye kunnskap på de læringsarenaene over, men for å utvikle kompetanse i praksis må det utvikles og deles erfaringsbasert og taus kunnskap gjennom å praktisere. Dermed understrekes å forstå læring som mer enn bare individuell. Læring som sosiokulturell læring som beskrevet over, handler om å dele, utvikle og å skape kollektive løsninger sammen med kolleger og andre involverte. Taus kunnskap kan ikke uttrykkes gjennom språk, den er mer kompleks og erfaringsbasert, og må derfor læres gjennom å praktisere. Den er også den viktigste kunnskapen vi finner i de fleste organi­ sasjoner. Tilrettelagte avhør, arrestasjoner, medarbeidersamtaler, møteledelse, endringsle­ delse, presentasjoner, etterforskning, etterret­ ning osv. har ikke en oppskrift (men retningslinjer og taktikker) og i praktisk utøvelse er det oftest snakk om mye taus kunnskap. I anvendelse av eksplisitt kunnskap gis det erfaringer som igjen gjør at man lærer hvordan kunnskapen skal benyttes avhengig av hva situasjonen krever og hvem som er involvert.
Det holder ikke med læringsarenaer som kurs, trening, evaluering og utdannelse alene. I tillegg må det tilrettelegges for læringsarenaer i prak­ tisk arbeid slik at denne kunnskapen brukes i utvikling av praksis. Dette er antagelig den største utfordringen i de fleste organisasjoner, også i politiet. Det å bygge bro mellom utdan­ nelse, kursing, årlig opplæring o.l. og at det som læres på disse læringsarenaene av kunnskap finner praktisk anvendelse og utvikles som kompetanse i politiet. Det samme kan sies om utredninger, rapporter, erfaringsdeling o.l., som kan være gode læringsarenaer for eksplisitt kunnskap. Det kan være som case for diskusjon
For deling av taus kunnskap vil gode læringsarenaer være felles praksis, observasjon av andres praksis og rett og slett kunnskapsdeling
i praktisk arbeid.
og refleksjon. Det kan være å invitere de invol­ verte for å dele erfaringer med dem. Eller det kan være gjennom felles praksis, mulighet til å prøve og feile i praksis, observere hverandre osv., hvor det vil være mulig å dele taus kunnskap. Hvilken kunnskap som skal deles, og om det er fortrinnsvis taus eller eksplisitt kunnskap, vil gi forskjellige læringsarenaer. For deling av taus kunnskap vil gode læringsarenaer være felles praksis, observasjon av andres praksis og rett og slett kunnskapsdeling i praktisk arbeid. Det kan være felles avhør eller observere andres avhør, medlytt på operasjonssentralen, felles etterforsk­ ningsarbeid, observere andres møteledelse eller medarbeidersamtale, aksjoner, arrestasjoner, analysearbeid o.l. Det handler om tilgang til kolleger som kunnskapskilder på læringsarenaer som de kanskje oftest ikke er tilgjengelig på og hvor det er mulighet for deling av taus kunnskap.
Mange i politiet gir uttrykk for manglende læring av andres erfaringer og rett og slett å ha tilgang til andres kunnskap og kompetanse på tvers av distrikter, seksjoner osv. Det er også gjort forskning på saker i Spesialenheten som viser til lite erfaringslæring. Jeg har også blitt møtt med eksempler fra egne feltstudier i politiet hvor de
Spesialenheten for politisaker
21
Årsrapport 2022